Tante Reisende Mac

Sikkerhetsoppdatering

2012-01-27T12:16:00.000+02:00

Jeg har nå bodd i Johannesburg i 3 år. Jeg er hverken blitt ranet eller overfalt i denne perioden og jeg føler meg stort sett trygg. Dette til tross for at Johannesburg har rykte på seg for å være verdens farligste by (se noen refleksjoner om dette her). Jeg føler meg stort sett trygg her, selv om denne trygheten i stor grad er basert på å holde meg unna enkelte steder, og er veldig flink til høylytt å erklære at Johannesburg slett ikke er så farlig som man skal ha det til (og det mener jeg!).

Men (ja, for det er jo et men her): I jula var det innbrudd i leiligheten over meg. Noen kom seg inn gjennom port eller piggtrådgjerde, klatret opp i andre etasje ved hjelp av et tre, knuste et vindu som ikke hadde sikkerhetssperrer og kom seg slik inn i leiligheten. Jeg var ikke hjemme den kvelden, så jeg fikk ikke med meg noe av det som skjedde, men politiet kom etterhvert. Og folk som bor her ble, naturlig nok, veldig skremt av opplevelsen.

Så nå har hele eiendommen fått en sikkerhetsoppdatering. Vi har fått ny fjernkontroll til porten, nytt elektrisk gjerde, nytt piggtrådgjerde og høyere mur rundt eiendommen. Alarmen i leiligheten min er oppdatert og jeg har fått ekstra sensorer i hagen. Alt dette innebar dessuten at de ramponerte deler av hagen min og hugget ned trær og fjernet vegetasjon rundt muren. Det er kanskje ganske smålig å irritere seg over ramponering av hagen, men det gjør jeg faktisk. Er det et godt tegn at jeg er mer opptatt av trærne som er borte enn det elektriske gjerdet som er satt opp? Eller betyr det bare at jeg er utrolig selvsentrert?

Dødsens alvorlig studiestart

2012-01-13T17:51:00.000+02:00

Sør-Afirkas skoleår begynner i januar. Utdanning her nede er dyrt og vanskelig tilgjengelig. Universitetene kan ta svært høye avgifter og har dessuten få studieplasser sammenlignet med antall ungdommer som går ut av videregående skole. Her finnes heller ingen Statens Lånekasse som gir stipend og lån til studenter fra familer med dårlig økonomi (og dem er det mange av). Samtidig er arbeidsløsheten i landet stor og mange ser (ganske riktig) på videre utdanning som eneste mulighet til en framtidig jobb. Studentregistrerinen begynte denne uka, og køene er mange og lange på Wits. Neste uke skal jeg gjennom registreringsmaratonen, og jeg gruer meg allerede. Køene jeg skal gjennom er likevel ingenting sammenlignet med køene hos naboen vår University of the Johannesburg (UJ).

UJ har nemlig en åpen-dør-politikk for søknader i januar. Det betyr kort fortalt at alle som er kvalifisert for universitetsstudier og ikke har fått plass på et universitet, kan møte opp med papirene sine og håpe å få plass på studietilbud som ikke er fulle. I fjor var køene foran UJ flere kilometer lange under registreringsprosessen. Jeg kjører forbi UJ hver dag og var sjeleglad for at Wits ikke har en lignende politikk. I fjor tilbrakte folk dager i kø uten å få plass på noe studium. Køene skapte trafikkaos og UJ lovte å forbedre prosessen i 2012. I år har det vært de samme køene og enda verre trafikkaos. I tillegg har det vært knuffinger i køen og på onsdag døde en person. Den avdøde var moren til en av søkerne. Da porten til UJ ble åpnet om morgenen, falt hun og ble liggende under folkemengden som presset seg gjennom porten. I tillegg ble ca. 20 personer skadet i hendelsen, noen av dem kritisk.

Den avdøde etterlot seg en sønn, som nå får utdannelsen sin dekket av UJ. Utdanningsministeren har dessuten gått ut og luftet ideen om et samordnet opptak for å fylle opp studieplasser. Jeg håper hendelsen fører til at opptaket blir forbedret neste år, men jeg må dessverre si at jeg ikke har altfor store forhåpninger om at det skal skje. Hvis de i det minste kunne skaffe vakter til køene sine, kunne man kanskje klare å kontrollere folkemengen og begrense sannsynligheten for nye tragedier. Får bare håpe at de tenker på dette i 2013!

Godt nyttår!

2011-12-31T17:27:00.000+02:00

Desember er plutselig over, og det uten at jeg har fått publisert et eneste innlegg. Her nede er det nemlig travelt for tda. Skriver artikler og jobber med oversettelser for å tjene penger til å betale studieavgifta neste år.

Har imidlertid hatt tid til julefeiring også, selv om det ikke føles riktig med 30 varmegrader, sol og tordenvær i jula. Her feires det dessuten med lunsj første juledag, og det ble jo en ny opplevelse. Jeg har enda til gode å se et ekte juletre, for her er det syntetiske trær og ståltrær det går i. Julepynten på treet er likevel stort sett den samme. Med unntak av en elg(!) som jeg fant på ett tre. Importerte et par tradisjoner for at det skulle bli jul: Klarte å snike inn norsk juleribbe på lille julaften og bakte et lager med serinakaker, kokosmakroner, risboller, sjakkruter og mozartkuler som vi har kost oss med i romjula.

Da starter nyttårsfeiringa om noen få strakser. Godt nyttår til alle kjente!

Julebord

2011-11-23T16:46:00.001+02:00

På fredag var jeg på mitt første norske julebord i Sør-Afrika, arrangert av den norske foreninga i Johannesburg (Norwegian Association in Johannesburg). Mye var forskjellig fra julebord i Norge. Festen foregikk for eksempel utendørs, på verandaen til vertsparet. Likevel kunne vi sitte til bords i relativt lette antrekk uten å fryse. (Av dette lærte jeg at 25 - 30 varmegrader er akkurat passe for utendørs julebord i novermber). Festen var heller ikke det samme store fylleslaget som man kan oppleve i Norge, og det var både barn, ungdommer, voksne og eldre til stede. Mye foregikk på engelsk, siden mange av gjestene var 2. og 3. generasjons nordmenn som ikke snakker så mye norsk.

Samtidig hadde jo festen mange likhetstrekk med norske julebord. Det var pyntet etter alle kunstens regler med norske nisser og andre dekorasjoner. Vi fikk servert god mat og drikke: Røykalaks og hjemmelagede potetkaker til forrett. Til hovedrett fikk vi svinestek med sprø svor, brun saus og rødkål, Vi fikk også noe som de innfødte kalte søkå, men som ved nærmere inspeksjon viste seg å være surkål. Og til dessert: Riskrem, tårnkake samt ost og kjeks. Fra baren kunne man få alt fra vann via brus og jus til øl eller vin, og kaffe og te fantes også litt utpå kvelden.

I løpet av kvelden traff jeg folk som jeg tidligere bare har kjent gjennom e-post og Facebook eller som jeg ikke hadde sett siden 17. mai. Renier konstanterte nok en gang at han ikke skjønner noe særlig norsk og Elise fikk sitte ved siden av ei dame som pratet og tok bilder i ett strekk. På veien heim fikk vi oss en ekstra sightseeingtur i området Bryanston/Sandton siden GPSen mistet signalet og vi ikke var kjente nok i området til å finne raskeste vei til motorveien. Men det var uansett en veldig trivelig kveld!

2011-11-08T17:09:00.000+02:00

I går ble den nye norske ambassaden i Pretoria åpnet, og jeg og Elise stilte selvfølgelig opp. Vi opplevde nesten alt vi forventet under et slikt arrangement: Ambassadøren holdt tale, representant fra UD holdt tale, mye god mat og drikke og masse folk i pent tøy. Det var ikke strykerkvartett der, men de hadde leid inn et korps som spilte bakgrunnsmusikk. Vi hadde dessuten forventet at Hålogaland teater skulle ha et underholdningsinnslag, siden de tross alt var i området, men de var ikke til stede. Bildet ovenfor viser inngangspartiet med fontene, og lokalene var veldig fine. Selv om jeg syntes det virket upraktisk å ha resepsjonen i andre etasje når visumavdelinga ligger i første. Men det er vel en plan bak det hele!

Hålogaland teater i Johannesburg!

2011-11-07T19:33:00.001+02:00

Bildet til venstre viser hovedscenen på Market Theater i Johannesburg før fredagens forestilling. Da var nemlig Hålogaland Teater på besøk. Det vil si, det var en forestilling de har satt opp i samarbeid med Jo Strømgren Kompani og Agder Teater. Forestillingen heter "The Border"og du kan lese mer om den her. Kort fortalt handler stykket om en mann og en kvinne som jobber på samme kontor ved en grenseovergang i Nord-Norge og om maktkampen og forholdet mellom dem. Stykket har mange referanser til forholdet mellom Norge og Russland.

Det var gratis inngang, så jeg tok med meg Renier (som representerte Sør-Afrika), Elise, Aurore (fra Frankrike) og Luis (fra Columbia) for å se stykket. Jeg og Elise måtte forklare en del ting både før og etter stykket, men det var engelsk tale så det meste av stykket ble forstått. Det var en annerledes forestilling enn vi hadde ventet oss - vi trodde alle det skulle inneholde mer dans enn det faktisk gjorde. Jeg og Elise syntes det var gøy å høre norsk humor igjen (for stykket var morsomt!) og våre utenlandske venner skjønte mye av morsomhetene (men ikke riktig alt). Uansett er det lenge siden jeg har sett ei oppsetning fra Hålogaland Teater, og jeg stiller garantert opp neste gang de er i byen!

Skandinavisk idrettsdag

2011-11-03T18:57:00.000+02:00

På søndag dro jeg med meg Renier (kjæreste) og Elise (felles nordkvinne) på skandinavisk sportsdag, arrangert av den norske foreninga i Johannesburg. Dette er et fellesarrangement for alle de skandinaviske foreningene hvor man konkurrerer litt og grille enda mer. Vinneren må arrangere neste års idrettsdag, og det var 3. året på rad at Norge var arrangør. Arrangementkomiteen var derfor klar for et norsk tap.

Idrettsdagen ble holdt på en privat barne- og ungdomsskole, Kingsmead College. Her hadde de to basseng, et par tennisbaner, landhockeybane og fotballbane i tillegg til diverse lekeapparater og andre fasiliteter. I ettertid fant jeg ut at dette er en ren jenteskole og at det koster 77000 rand å ha ett barn på ungdomsskolen i ett år. Men nok om det og tilbake til idrettsdagen...

Det ble konkurrert i ulike aldersklasser. Til venstre ser du et bilde av startfeltet i klassen under 6 år. Du ser kanskje av fortballskjortene at Danmark var svært godt representert. Sverige hadde imidlertid
veldig få deltakere.

Her er startfeltet for menn over 18 år. Renier, i grønn skjorte, er her i ferd med å debutere som nordmann. Og han kom faktisk på andreplass i løpet. Slått av en danske, men klarte da iallfall å vinne over svensken som løp. Elise løp i klassen kvinner over 18 år, og gjorde også en veldig god figur.

Både sekkehopp, svømming og tennis stod på programmet. Til venstre gjør menn i klassen 18 og eldre seg klar til støvelkast. Legg merke til støveletten i nedre venstre bildekant, som visstnok ble gjenglemt av en finne på 1980-tallet.

Jeg hev meg rundt og deltok i tautrekning. Vi vant selvfølgelig suverent. Dessverre vant vi også mange andre klasser, og endte opp med å vinne hele turneringa. Så neste år må Norge igjen arrangere skandinavisk idrettsdag.

Vi grillet lammakoteletter og pølser til lunsj og det var loddsalg med fine premier. Elise vant ei vinflaske og jeg vant ei kransekake. Så alt i alt var vi enige om at det hadde vært en fin dag!

Søker stilling som barnevakt

2011-10-28T15:19:00.000+02:00

Jeg leser jo norske aviser på nettet, og har dermed fått med meg at rettspsykiater Synne Sørheim sitter i Johannesburg uten barnevakt. Hun skulle være sakkyndig i en rettssak, men møtte ikke opp fordi hun hadde flyttet til Sør-Afrika og hadde problemer med å skaffe barnepass (se http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Sakkyndig-kommer-hjem-til-Norge-likevel-6680396.html). Nå er det jo ikke akkurat mangel på billig arbeidskraft og potensielle dagmammaer i dette landet, men jeg skjønner jo at det kan være vanskelig å overlate barna til noen som ikke kan norsk. Og det er her jeg kommer inn i bildet. Jeg har lang erfaring som barnevakt og jobbet faktisk som dagmamma en sommer. Jeg kan både fortelle eventyr og synge nattasanger, i tillegg til leking, matlaging osv. Kan også fungere som engelsklærer. Så det er bare å ta kontakt hvis du sitter i Johannesburg og trenger barnevakt. Jeg stiller opp på kort varsel mot klekkelig betaling!

Uti min hage

2011-10-21T09:21:00.000+02:00

Har flytta inn i ny leilighet, og nå har jeg min egen hageflekk. Har tatt bilder med mobilen, så det er ikke så veldig god kvalitet, men sånn ser hagen ut fra leiligheta:

Og her er noen nærbilder av ting i hagen:

Ser du det røde innimellom bladene? Det er jordbær!

Denne flaska er et slags fuglebrett som hang her da jeg flyttet inn. Har fylt det med frø, og har mange besøkende småfugler allerede.

Det er vår/tidlig sommer her nå, og flere av trærne har flotte blomster.

Forrige leieboer har satt igjen endel blomsterpotter med blomster. Denne lilla blomsten er ganske spesiell, synes jeg.

Og til slutt: Bilde av leiligheta sett fra hagen. Her kan jeg sitte ute og spise frokost, og jeg har også planer om å skaffe meg en liten grill. Så det er bare å komme på grillings!

Første artikkel online

2011-10-14T08:32:00.000+02:00

Omsider, etter utallige omskrivninger og redigeringsrunder, er den første artikkelen fra doktorgraden min antatt i et vitenskapelig tidsskrift. Den er nå in press og tilgjengelig her: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S104061821100512X Merk at du må være på et universitet eller en annen institusjon som abonnerer på Quatenary International for å få tilgang til hele artikkelen. Spesielt interesserte kan også kontakte meg, så kan jeg sende en kopi. Må ha 4 - 5 artikler publisert/in press for å få doktorgraden min godkjent, så det er vel bare å hive seg i skrivinga igjen...

500 m protestmarsj

2011-10-06T21:23:00.001+02:00

Erkebiskop Desmond Tutu er 80 år i morgen og har invitert folk fra hele verden i bursdagsselskapet. Dalai Lama var en av de inviterte. I fjor ville sørafrikanske myndigheter ikke gi ham visum og innreisetillatelse fordi de ikke ville tirre Kina, som er en viktig samarbeidspartner. Denne gangen valgte de å drøye behandlinga av visumsøknaden så lenge at Dalai Lama ikke fikk svar i tide før avreise og derfor trakk søknaden sin. Desmondu Tutu er mildt sagt forbannet over dette, og til og med Wits har reagert. I går arrangerte de protestmarsj mot behandlingen av Dalai Lama og for ytringsfrihet. Det er ikke ofte Wits arrangerer offentlige protester, og for en nordmann ble dette en interessant opplevelse.

For det første: Sørafrikanske akademikerer ifører seg akademiske kapper når de protesterer. Dermed blir hele opptoget veldig fargerikt.

For det andre: ANCYL, dvs. ungdomsorganisasjonen til ANC, stilte opp med en egen demonstrasjon mot demonstrasjonen. De kuppet store deler av showet med å danse, synge og be om lavere studieavgift og bedre behandling av rengjøringspersonalet. Sangrepertoiret bestod stort sett av sanger om å være kommunist, og de jaget flere ansatte og kalte dem hyklere fordi de brydde seg om Dalai Lama. For, som alle plakatene deres sa: "Politics starts at home.". Ganske så historieløst, og sikkert helt uten sammenheng med at moderpartiet sitter med makten og ikke vil ha Dalai Lama på besøk.

For det tredje: Dette er med god margin det korteste protesttoget jeg har deltatt i. Vi gikk fra Great Hall og universitetsplassen midt på campus og ut en av utgangene. Vi fikk ikke lov til å gå ut på selve gata, og politi og sperretape sørget for at vi holdt oss borte fra fortauet. Så selve protestmarsjen var vel ca. 200 - 300 meter. Fra kontoret mitt og til enden av marsjen var det vel ca. 500 meter.

For det fjerde: Dette protesttoget fikk flere til å snakke om "de gode, gamle dagene" på 1980-tallet, da protester ved Wits innebar brenning av flagg, fullt bevæpnet politi som jaktet på politiet, demontranter som fikk juling av politiet, turer i fengslet, trusler om voldtekt, tortur osv fra politet, med mer.

Kort oppsummert var altså dette den korteste, men mest interessante protestmarsjen jeg noensinne har vært med på. Men Dalai Lama får ikke feire Desmond Tutus bursdag i Cape Town.

På flyttefot

2011-09-29T15:04:00.000+02:00

Jeg skal flytte inn i ny leilighet i oktober. Leiligheten er over 1 plan og har egen hageflekk. Jeg skal ikke flytte så langt (kanskje 1 km), men har jo en del møbler jeg må få med meg. Så nå jobber jeg med å finne en flyttetjeneste som ikke er altfor dyr og som faktisk vil levere møblene til meg (og ikke stikke av med dem). Og det er ikke alltid så lett å få tak i firmaer her nede. Noen ganger må man vente både en og to dager - eller uker - før kundeservice tar kontakt med deg. Merker at tålmodigheten min er i ferd med å slites.

Den "nye" leiligheten har også mulighet for ADSL, noe man ikke får over alt, og ikke minst "uncapped" internett! De fleste internettjenestene her selges nemlig "capped" eller med en grense på hvor mye du får bruke internett. Du må betale ekstra hvis du går over denne grensen. ADSL får du også med en slik grense, men jeg har tenkt å prøve meg på internett uten begrensninger. Da kan jeg forhåpentligvis høre på NRK nettradio så mye jeg vil. Vel, hvis jeg får bestilt denne tjenesten, da. Den som lever får se...

Swaziland

2011-08-19T14:24:00.000+02:00

Dette er innlegg nummer 100 i denne bloggen. Jeg feirer med noen bilder fra turen min til Swaziland, hvor jeg deltok på konferanse for Association of Sothern Africanist Professional Archaeologists:

Dette er utsikt over Swaziland. Konferansen var lagt til United World College i Swaziland, og skolen lå på en høyde med flott utsikt.

Vi var på ekskursjon til det som kalles verdens eldste okergruve. Oker er et fargestoff, som regel gult/brungult, men kan også være rødt. Kan blant annet finnes i leire og i en type skifer her i Sør-Afrika. Oker kan blant annet males til pulver, blandes med fett og smøres som "sminke" eller dekorasjon på kroppen. Vi kjenner oker fra mange arkeologiske lokaliteter, og det finnes blant annet mye av det på Sibudu. Der ser det ut til at oker blant annet ble brukt som bindestoff/lim sammen med kvae for å feste redskaper (særlig pilespisser) til skaft. Okergruven vi skulle besøke i Swaziland ligger på den andre siden av den bratte åsen til venstre.

Her har vi karret oss opp åsen, og ser nedover mot parkeringsplassen. Litt skummelt når man har høydeskrekk!

Her er skiltet ved gruven. Litt usikker på dateringa av gruvevirksomheten og også litt skeptisk til at de sier dette ble gjort av forfedrene til en folkegruppe vi kjenner i dag.

Her står jeg og Carol i gruva. Carol er fra Zimbabwe, og jobber på museet i Pietermaritzburg i Sør-Afrika.

Her er utsikten fra gruva. Flott landskap, men dessverre har jeg ikke et kamera som er godt nok til å ta fine landskapsbilder.

På vei fra gruva tilbake til Sør-Afrika, stoppet vi ved et glassblåseri. Her hadde de mange spennende ting, blant annet denne gjerdedekorasjonen i blåst glass. Kjempefin!

Ved dette glassblåseriet solgte de også suvenirer, inkludert disse arkeologiske funnene! Interessant...

Tilbake

2011-08-12T12:37:00.000+02:00

I dag er det tre uker siden terrorangrepene på Østlandet, og jeg synes ikke jeg kan komme tilbake etter den lange bloggpausen min uten å kommentere det. Da jeg jobbet i Oslo, gikk jeg hver dag forbi Regjeringskvartalet og VG på vei til og fra t-banen. Jeg var derfor redd for at noen av mine tidligere kolleger skulle ha gått tidlig fra jobb og havnet mitt i infernoet. Heldigvis fikk jeg raskt tak i noen på mitt gamle arbeidssted som kunne berolige meg med at ingen der var rammet.

Fra Sør-Afrika føltes hendelsene i Oslo både veldig fjerne og veldig nære. Fjerne fordi det som skjedde var så utrolig, og jeg sitter jo på andre siden av verden. Nære fordi internett og særlig Facebook gjorde at jeg følte at jeg var en del av det som skjedde. Alle statusoppdateringene som sa man ikke måtte ringe ungdommer som kunne være på Utøya. Folk som bekreftet at de var i sikkerhet. Folk som satt fast i trafikken og beskrev politibiler og ambulanser som stormet forbi. En kompis satt på en buss og kunne fortelle på Facebook at han hørte skuddene på Utøya. Og NRK åpnet sine sendinger for oss i utlandet, slik at jeg kunne følge nyhetsoppdateringene på nett-TV. Jeg satt på jobb til langt på kveld den fredagen fordi jeg ble fanget av sendingene.

Det verste var å våkne dagen etter til forferdelige dødstall. Min dypeste medfølelse til alle som er rammet! Samtidig er det fint å komme fra et land som tross alt har reagert så flott som det har gjort. Selv om jeg akkurat nå er litt irritert på alle nettavisene som spekulerer i om politiet kunne ha kommet tidligere til Utøya. Synes slike ting kunne vært diskutert på et seminarrom hos politiet. Det kan umulig være lett for pårørende å lese disse nyhetene!

Norge var plutselig forsidestoff i alle avisene her nede, og ble diskutert hver morgen på radioen. Folk var sjokkerte over at slikt kunne skje i Norge, irriterte over at Amy Winehouse kunne få like store overskrifter som alle de døde ungdommene i Norge, imponert over Norges reaksjoner og bekymret for veien videre. Jeg fikk mange telefoner fra folk som ville vite om min familie var rammet, og folk jeg nesten ikke kjenner kom og ga meg en klem eller spurte hvordan jeg hadde det. Personer som jeg tror er analfabeter, og som dessuten tidligere har innrømmet at de ikke vet hvor Norge er, kom også for å spørre hvordan jeg hadde det. For eksempel rengjørerne på instituttet. Og Elise, som bor i studentbolig, opplevde at sikkerhetsvaktene i bygget hennes spurte hvordan hun hadde det.

Det har vært rart å oppleve dette fra utlandet. Men som Luis, en kompis fra Columbia, sa det: "Det er forferdelig at slikt skjer i Norge. Men lignende ting skjer hver uke der jeg kommer fra." Og det setter jo ting litt i perspektiv.

Tilbake fra Europa!

2011-06-26T22:16:00.000+02:00

Da er jeg endelig tilbake i iskalde Johannesburg etter å ha vært tre uker i gamlelandet. Måtte finne nye leietakere til leiligheten min, og det ordnet seg heldigvis. Var innom både slekt og venner på Østlandet, og fikk også noen fine varme dager i Nord-Norge.

Turen nedover gikk ikke helt etter planen. Skulle fly Bodø-Oslo-Frankfurt-Johannesburg, men det ble full stopp i Oslo pga lyn pg torden i Frankfurt. Heldigvis reiste jeg med SAS/Lufthansa, som sørget for at jeg fikk mat og hotellrom og som også fikk endret billetten min, Den nye reiseruta tok meg via København i tillegg før jeg kom meg til Frankfurt og Johannesburg, og det gikk bare fint for meg. Kofferten min syntes tydeligvis ikke dette var nok tid i Europa, og tok seg en tur innom Zurich i tillegg. Derfor fikk jeg den først dagen etter ankomst. Nå er imidlertid alt på plass her i Johannesburg- Og bra er det, for jeg er nødt til å forberede meg på ei ny reise allerede. Reiser til Swaziland på en konferanse allerede trsdag, så det er bare å begynne å pakke kofferten igjen!

Jeg har betalt veiavgift 2011!

2011-05-22T17:54:00.000+02:00

...og denne gangen i tide! Kostet med et par hundrelapper og en times venting på postkontoret, men nå er det altså gjort. Interessant nok har jeg enda ikke mottatt varsel om fornying, til tross for at lisensen jeg hadde betalt gikk ut 30.04.2011. Enda mer interessant var det at de ikke godtok passet mitt som legitimasjon. Eneste gyldige ID var et papir som jeg i sin tid fikk fra Veidirektoratet, og som de klistret et passbilde av med på. Men det er vel ingen grunn til å klage når alt er i orden!

17. mai i Jo'burg

2011-05-22T15:39:00.001+02:00

Jeg reiste nordover på ferie i mai det første året jeg var her nede, og i fjor feiret jeg 17. mai i Waterberg. Dette er derfor det første året jeg har feiret nasjonaldagen i Johannesburg. Og hvilken feiring!

Elise klarte å spore opp den norske foreningen i Johannesburg, og de hadde to arrangementer: En flaggdag på søndag og middag på Radisson Blu i Sandton på selve dagen. Vi bestemte oss for å dra på flaggdagen søndag. Der fikk vi pølse i brød, vafler og kransekake, og vi gikk i tog rundt i hagen. Hadde dessverre glemt kameraet mitt, men fikk tatt noen bilder med mobilen.


Elise spiser pølse med brød og er klar for 17. mai-tog!

Vi snakket mye med Torbjørn, som var en av dem som startet den norske foreningen. Han var nordfra, han også, fra Grovfjord, faktisk. Han hadde truffet sin sørafrikanske kone på Hurtigruta i 1949, så han hadde mye å fortelle om det å være norsk her i byen. Mange av de andre på flaggdagen var enten andre eller tredje generasjons nordmenn, og det var få som snakket norsk. Vi lot oss uansett overtale til å komme på middag på 17. mai.

Det norske og det sørafrikanske flagget

Men først et sidesprang: Jeg har jo drevet og servert norsk mat og norske kaker til folk her nede, og nasjonaldagen var selvsagt en god anledning til et nytt stunt. Jeg hadde bestemt meg for å prøve meg på Verdens Beste/Kvæfjordkake. Dette innebar dog et nytt forsøk på å lage vaniljekrem fra bunnen av, og forrige (og første) gang jeg prøvde ble det mer vaniljeSAUS enn -krem. Så jeg prøvekjørte oppskrift hos Helen på lørdag, og det gikk fint. Jeg tenkte selvsagt ikke da på at Helen har fullt kjøkken med miksmaster og kjøkkenmaskin og det hele, mens jeg har en stakkars stavmikser... Det ble mye banning på mandag kveld, for ikke å snakke om eggehvite over hele huset. Uansett ble det nå kake til folket på instituttet til 10-teen på 17.mai, og kaka forsvant som dugg for sola. Mer enn 10 nasjonaliteter smakte faktisk på bakverket, og de var alle eninge om at dette faktisk kunne vøre verdens beste kake. Selv om jeg ikke er så begeistret for kaka, så viser det seg altså at navnet ikke er en falsk reklame.

Tilbake til den norske foreningen i Johannesburg: Vi dro på middag tirsdag kveld, og ble godt tatt mot. Traff mange interessante mennesker og fikk god mat. Vil særlig reklamere for utsikten fra terassen i 12. etasje på Radisson hotellet, som var fantastisk: Vi så ut over hele Sandton! Det var i det hele tatt en trivelig kveld, og nå er vi invitert til skandinavisk sportsdag med braai og julebord i oktober.

Høst i Johannesburg

2011-04-19T16:03:00.000+02:00

Til alle dere som sier jeg er så heldig som bor i Afrika hvor det er varmt: Det er bare å komme på besøk i månedene framover. Ta med ullundertøy og regnjakke, for nå er det skikkelige høstdager her nede. Jeg har klaget over det før, men de har ikke isolasjon eller dobbelt glass i vinduene eller sentralfyring eller andre herligheter her nede. Dermed kan det faktisk bli kaldere innendørs enn det er ute!

Regnet har tatt en liten pause i dag, etter at det har regnet i over ei uke i strekk. Vintrene er som regel fullstendig tørre i Johannesburg, med knapt en sky på himmelen. I år er det imidlertid La Niña-år, noe som betyr mye nedbør. Kanskje kommer det til å regne helle vinteren (det er iallfall det folk truer meg med). Er faktisk blitt lovet snø i juli i år! Hurra!

Andre og mer positive nyheter: Ble stoppet av politiet på motorveien i dag. De godtok alle papirene mine, inkludert internasjonalt førerkort, norsk førerkort og billisensen min, og sendte meg videre uten å krangle på noe som helst. Det tror jeg aldri har skjedd før, til tross for at jeg lenge har hatt de samme papirene. Kanskje jeg begynner å bli integrert?

Svømmer så godt jeg kan

2011-04-10T21:11:00.000+02:00

Ja, i forrige innlegg så lovte jeg å komme sterkere tilbake når jeg får hodet over vannet. 2011 ser imidlertid ut til å bli mitt travleste år hittil, så jeg får bare venne meg til å svømme så godt jeg kan!

Jeg driver for tida med å revidere en artikkel jeg har skrevet om eksperimentene jeg har utført, og dette tar mye mer tid enn jeg skulle tro. Jeg skriver ikke ei tradisjonell avhandling, men tar en doktorgrad gjennom publisering av artikler. Det betyr at jeg må få publisert et visst antall artikler i vitenskapelige tidsskrifter for å få godkjent graden. Publisering er en lang prosess, artiklene sendes inn til vurdering av fagfeller, som skriver kommentarer til artikkelen. I kommentarene til eksperimentartikkelen ble jeg bedt om å gjøre et par ekstra eksperimenter, noe jeg har gjort. Så skal jo dette analyseres og legges til i artikkelen, i tillegg til en rekke andre endringer. Dette er god trening til arbeidslivet som forsker, men altså langsomt arbeid. Heldigvis for meg er høsten på vei for full fart, noe som betyr at det definitivt er innevær. Og det er mye lettere å sitte inne på kontoret når det er storm og regnvær ute!

Kommer sterkere tilbake

2011-03-23T02:37:00.000+02:00

Jeg har ikke fått skrevet noe særlig den ssite måneden. Jeg har vært opptatt i felt, hvor vi denne gangen jobber med et tysk team fra Tûbingen.I tillegg til at vi jobber hardt og lange dager, har vi også hatt sykdomsforfall og en rekke "uønskede hendelser". På den positive siden av ting, så har jeg også hatt besøk nordfra. Brukte ca 2 uker til å reise litt rundt og se ting mens de var her. Og akkurat nå driver jeg på med et ildeksperiment som ser ut til å vare hele natta. Så det er nok å henge fingrene i, men jeg lover å komme sterkere tilbake så snart jeg får hodet over vannet!

Det er her det skjer!

2011-02-22T23:29:00.000+02:00

Ja, jeg er i felt, og har hatt minimalt med tid til å oppdatere dere. Dette har nemlig vært den mest innholdsrike turen til Sibudu noen gang, til tross for at vi hverken har opplevd flom, møtt vår venn den svarte mambaen eller hatt besøk av sørafrikanske utbyggere. Det har imidlertid skjedd mye på den uka vi har vært ute, som for eksempel:

Tammy har fått blindtarmbetennelse, og er innlagt på sykehus. Tenk positivt: Nå vet vi iallfall at det er et hyggelig sykehus i nærheten. Og jeg har lært at man ikke nødvendigvis fjerner en betent blindtarm; noen ganger er det best å prøve å drepe betennelsen med litt ekstra sterk antibiotika.
Det er vår siste sesong her, og det tyske teamet som skal overta utgravningene er med for å sjekke forholdene. Teamet inkluderer en amerikansk og høylytt professor og 7 andre, noe som betyr at vi annehver dag må koke middag til 12 personer. Travelt!
Alle de digre steinene som vi trodde markerte bunnen av kulturlagene er fjernet. = Den dypeste sjakta vår er nå dypere enn noen sinne.
Har ferdigstilt og lukket den ene ruta jeg holdt på med, noe som betyr at denne ruta blir overtatt av tyskerne til neste sesong. Har begynt på ny rute som jeg forhåpentligvis får gravd ned til planlagt nivå før utgravninga er over.
Får snart besøk fra det høye nord, og prøver å planlegge reise og bestille hotell. Ikke så lett når internettkoblinga har bestemt seg for bare å virke når den finner det for godt.
Vi har hatt en hel fridag idag!
...og da jeg endelig fikk logget meg på i dag, oppdaget jeg at verden har gått av hengslene. Nord-Afrika og New Zealand - wow!

Rammstein & U2

2011-02-15T22:12:00.001+02:00

Jeg hadde litt av ei konserthelg forrige uke: Fredag var jeg på Rammstein-konsert og søndag på U2. Og begge konsertene var fantastiske!

Rammstein spilte i "The Cocal Cola Dome", som har plass til 19 000 tilskuere, og jeg tror konserten var utsolgt. Det var ingen oppvarmingsband. Vi hadde billetter et stykke fra scenen, noe som betød at det var vanskelig å få med seg det som skjedde. Det var nemlig ingen skjermer som viste bandet. Det var likevel umulig å unngå å få med seg det fantastiske pyroshowet med flammer, eksplosjoner og fyrverkeri gjennom hele konserten. På et tidspunkt tok faktisk keyboardisten deres fyr! Jeg er ikke sikker på om det var en del av showet, for plutselig ble det hektisk virksomhet blant vaktene og førstehjelpspersonalet stormet scenen. Det gikk imidlertid bra, brannen ble slukket og konserten kunne fortsette. Jeg var fornøyd med musikken i tillegg; flere av favorittene mine ble spilt. Musikken og pyroen var også utrolig godt timet, med flertrinnseksplosjoner som gikk nøyaktig i takt med rytmene. Bandet takket for seg da konserten var slutt, men sa ellers ikke et eneste ord under hele konserten. Bortsett fra at de fleste hadde svarte klær, var det et rimelig blendahvitt publikum på denne konserten. Vaktene og rengjøringspersonalet var de eneste virkelig svarte som var tilstede, og de så til gjengjeld ut til å ønske seg langt vekk.

U2 spilte på Soccer City, eller FNB Stadium som sponsoren nå insisterer på at stadion skal kalles etter fotball-VM. Det var over 98 000 billetter solgt ifølge flere nettaviser, og U2 skal visstnok aldri ha spilt for et så stort publikum tidligere. Jeg oppdaget under VM at det er god utsikt fra alle seter på Soccer City, og dette fikk vi bekreftet under søndagens konsert. Det var to oppvarmingsband; et afrikansk band (som få hadde hørt om) spilte "afrikansk" musikk og Arno Carstens/Springbok Nude Girls (som er svært populære her nede) var rockealibi. U2 hadde en 360 graders scene og et fantastisk show med skjermer som endret størrelse og viste hva som skjedde på scenen i tillegg til bilder og filmklipp. Ingen tok fyr på scenen, til tross for at det på et tidspunkt ble satt ut lys for Amnesty International og Aung San Suu Kyi, men U2 spilte fletta av Rammstein (noe vi ikke trodde var mulig før konserten). Bono var også mye mer snakkesalig enn Rammstein, og fridde til det sørafrikanske publikummet ved å snakke om Nelson Mandela og fotball-VM. Og det klarte han uten at det virket pinlig innøvd, men så er jo mannen profesjonell. Publikum var fargerikt i flere betydninger på U2-konserten; det var både flere hudfarger og et større utvalg i t-skjortefarger. Det var til og med enkelte hvite vakter, og alle vaktene så ut til å sette stor pris på konserten.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med helga, som endte med at jeg fikk se en vaskeekte sørafrikansk veskenapper mens vi ventet på bussen inn til byen fra U2-konserten. Satser på flere slike konsertopplevelser!

Stemningsrapport

2011-02-08T21:43:00.000+02:00

Her i Johannesburg har det nettopp vært tordenstorm. Dette er vanlig på ettermiddagene nå om sommeren, men i kveld var det uvanlig mye vær. Det er faktisk veldig fint å sitte inne og se på lynene som glimter over byen. Etterpå kom det et voldsomt regnvær, med store dråper som smalt i vinduene.

Av en eller annen grunn har strømgjerdet rundt eiendommen fått større spenning etter uværet. De fleste husene i Johannesburg er omgitt av høye murer dekorert med piggtråd eller strømgjerder. Gjerne begge deler. Nå hører jeg det "tikker" i strømgjerdet utenfor, og jeg håper de regulerer dette til jeg går og legger meg. Tikking fra strømgjerdet har nemlig holdt meg våken tidligere.

Reiser i felt om ei uke, og har mye som skal fikses før den tid. I dag klarte jeg omsider å få semesterregistrert meg, etter en mye lengre prosess enn jeg har måttet gjennom før. Ble ikke så mye køståing denne gangen, men desto mer argumentering. Det viste seg nemlig at kravene til papirer er forskjellig fra kontor til kontor ved Wits. Det hjelper derfor ikke å få de riktige stempler og godkjennelser fra den ene avdelingen, for neste avdeling må ikke godkjenne papirarbeidet av den grunn. Men nå er altså alt i orden! Hurra!

Studielandsguide til Sør-Afrika

2011-02-07T11:42:00.000+02:00

Jeg tjener litt penger ved siden av studiene mine ved å skrive. Jeg har blant annet skrevet en studielandsguide til Sør-Afrika for studenttorget.no, og denne ble publisert i forrige uke. Vet at mange som leser denne bloggen leter etter informasjon om studielandet Sør-Afrika, så jeg anbefaler dere å ta en titt på denne studielandsguiden.

Ild er så døvt!

2011-01-30T00:43:00.000+02:00

Anbefaler alle å sjekke Wulffmorgenthalers tegneseriestripe om den første bimbos forhold til ild! Se http://www.aftenposten.no/tegneserier/article4003347.ece

Nelson Mandela på sykehus

2011-01-28T16:04:00.000+02:00

De som har lest norske aviser de siste dagene, har vel fått med seg at Nelson Mandela har vært innlagt på sykehus. Han ble innlagt for "rutinemessige undersøkelser" onsdag kveld og utskrevet fredag ettermiddag.

Mandelas innleggelse førte til komplett trafikkaos her på onsdag kveld. På en bro rett ovenfor Milpark hospital hadde all verdens fotografer og tv-journalister stilt seg opp for å ta bilder, filme og følge enhver bevegelse utenfor sykehuset. Hver journalist kom selvsagt i sin egen bil, og alle bilene stod pent henslengt delvis inne i kjørebanen over broen. Jeg skjønte jo at noe spesielt var på gang da jeg prøvde å komme meg heim den kvelden og såvidt klarte å tråkle meg forbi folk og biler. Politiet kom etter hvert for å ordne opp, og torsdag morgen hadde de ryddet unna både journalister og bilder.

Torsdag holdt Sør-Afrika pusten mens de ventet på å få vite hvordan det gikk med Mandela. På radioen klaget journalistene over det de kalte et informasjons-vakuum. Det kom nemlig ingen informasjon om Mandelas tilstand. Men fredag ble han altså utskrevet, så det gikk jo bra denne gangen.

I løpet av disse dagene ble jeg ikke bare påminnet hvilken stilling Mandela har i Sør-Afrika, for ikke å si verden. Jeg fikk også innsikt i hvor griske mennesker faktisk kan være. Og da tenker jeg ikke først og fremst på alle som samlet seg for å få bilder av familiemedlemmer som forlot sykehuset. Mandelas egne slektninger, viste det seg, har nemlig allerede solgt rettighetene til begravelsen hans! En smule morbid...

Imponerenede av Wits!

2011-01-22T12:19:00.000+02:00

Et nytt år betyr at det er klart for semesterregistrering, også kalt VM i køståing. (Se for eksempel hva som skjedde i 2009 og 2010). Torsdag kom Elise, ei norsk jente som skal ta master ved Wits. Jeg hentet henne på flyplassen om morgenen og kjørte rett til Wits - med bange anelser om at vi kom til å bruke flere dager på å få alt i orden.

Elise raste imidlertid gjennom systemet i formel 1-fart. Før klokka var 17, hadde vi både fått henne registrert og innlosjert i studentbolig og hun hadde fått handlet litt matvarer og småting. Vi måtte, som vanlig, stå i ymse køer for å få gjort det vi skulle, men likevel slo vi ikke treghetsrekorden min fra i fjor på to dager i køer bare for å få registreringa i orden!

Jeg må jo rett og slett være imponert over at dette gikk så fort. Fikk ordnet litt av papirarbeidet for meg selv i samme slengen, så nå håper jeg at jeg slipper todagerskøene når jeg skal registrer meg neste uke!

Tilbake i Sør-Afrika

2011-01-12T22:03:00.000+02:00

Jeg er tilbake i Sør-Afrika etter jule- og nyttårsfeiring i Norge. På tur nedover stoppet jeg noen dager i Reading, Storbritannia, hvor jeg deltok på en konferanse om eksperimentell arkeologi. Jeg holdt et innlegg ser om eksperimentene mine, og hørte også på mange interessante innlegg om andre eksperimenter. Mens jeg likevel var i landet, fikk jeg levert kullprøver til analyser hos University College London, så nå venter jeg i spenning på resultatene!

Det er litt tungt å komme ordentlig i gang igjen etter ferien. Instituttet fylles imidlertid sakte, men sikkert med folk igjen, og hverdagen faller på plass.

God jul!

2010-12-27T21:18:00.001+02:00

Jeg har fått en kjempefin julegave: Et stipend på kr 5000 fra Eivind Sannes' legat for studerende ungdom fra Fauske kommune! Hurra!

Fortsatt god jul til alle sammen!

Refleksjoner fra Gardermoen

2010-12-12T15:55:00.000+02:00

Jeg er på vei heim til jul, og etter en knapp time i gamlelandet har jeg oppdaget to ting:

1) Samme firma leverer wifi internett på Heathrow og Gardermoen. Så det var verdt å betale for tjenesten!

2) Å kjøpe noe i Norge føles som å bli ranet på åpen gate når man kommer fra sørafrikanske priser. Ok, så er prisene på Gardermoen høye uansett, men 25 kroner for ei flaske vann!? SERIØST!?

Reiser nordover nå, men skal en svipptur innom Oslo og holde forelesning på fredag. Så juleferien er ikke helt begynt enda...

Flere bilder fra Dakar!

2010-12-01T21:38:00.000+02:00

Det forrige innleget tillot ikke mer enn ett bilde, så jeg prøver igjen med bilder fra Dakar!

Her: Utsikt mot to av de store severdighetene i byuen: Et monument for afrikansk renessanse og et fyrtårn.

Dakar har flotte strender, og dette er fra en restaurant hvor vi spiste lunsj. Man kunne også leie liggestoler og få mat og drikke servert på stranda. Eller bade eller surfe, hvis man hadde lyst!

Dette er tatt fra ferga til slaveøya Goree, hvor det er museum om slavehandelen mellom Amerika og Afrika. Fant seinere ut at denne øya ikke var spesielt viktig for slavehandelen, men den var vel verdt et besøk uansett!

Ferga til Goree var en stor båt, ikke ulike ferger jeg har reist med i Norge. Dette er ferga mellom Dakar og Ngor, ei øy med strender hvor vi tilbrakte en ettermiddag. Fikk utlevert redningsvest da vi klatret ombord, og ble gjennomvåt før vi kom fram. Men artig var det, lell!

BIlder fra Dakar (omsider)!

2010-12-01T21:10:00.000+02:00

Dette bildet er fra en såkalt tekstilfabrikk, hvor de sydde mange ting og solgte dem til turister. Vi kunne få kjøpt nesten hva som helst her - klær, duker, tepper, vesker og så videre, og selgerne var veldig pågående. Jeg har ikke tall på hvor mange som kom bort til oss på gata og spurte om vi ville se tekstilfabrikken!

Tilbake fra Dakar

2010-11-11T21:19:00.000+02:00

I går kom jeg tilbake fra Dakar, Senegal. Jeg deltok på en konferanse der, og jeg og ei venninne ble noen ekstra dager for å få sett oss litt rundt. Og Dakar anbefales absolutt! Noe av det vi fikk med oss:

Øya Gorée, hvor det i dag er museum om slavehandelen. De viktigste handelsstedene for slavehandelen var visstnok lengre nord i Senegal, og "bare" noen få hundre slaver ble faktisk solgt og sendt fra denne øya. De har likevel et slavemuseum som absolutt er verdt et besøk!
Lac Rose, som er målområdet for Paris-Dakar. En innsjø som er rosa pga bakterie, og som også har svært høyt saltinnhold.
Markedene i sentrum av byen. Fulle av tekstiler, sko, smykker og souvenirer, for ikke å snakke om alle folkene som prøvde å få oss til å besøke en tekstilfabrikk (som vi faktisk gikk innom en gang) og ellers prøvde å selge oss ting.
Strendene. Jeg er jo ingen strandperson, men det var faktisk fint å sitte under en parasoll og lese ei bok et par dager.

Jeg har problemer med å få lagt ut bilder i kveld, men skal få ordnet det denne uka. Konklusjonen er uansett at Dakar og Senegal anbefales som feriemål!

Nattevakt

2010-10-12T02:33:00.000+02:00

Ja, her sitter jeg alene på kjøkkenet, klokka er ca 1:15, og jeg håper å bli ferdig med dagens ildeksperiment i løpet av en times tid. Det har jeg for øvrig håpet i et par timer allerede...

Jeg gjør eksperimenter i forbndelse med prosjektet mitt. Kort fortalt brenner jeg ulike tresorter og måler temperaturer hvert 15. minutt til temperaturene begynner å synke betydelig. Og i ildeksperimentet jeg gjør nå, ser det ikke ut til at temperaturene har tenkt å synke noe særlig med det første.

I felt går det bra, selv om arbeidet går veldig sakte på grunn av mange funn og mange lag å grave seg gjennom. Vi har hatt besøk av lokale myndigheter og en utbygger som ønsker å flytte 6000 mennesker til et område rett ved lokaliteten vår. Jeg har stor sympati for ønsket om å tilby disse menneskene ordentlige boforhold med elektrisitet og innlagt vann, men det finnes veldig få jobber i området. Riktignok finnes det planer om å bygge ut et industriområde, men de aller fleste som flyttes hit vil være arbeidsledige i lang tid. Vi ønsker at de legger utbygginga så langt fra vår lokalitet som mulig, og håper jo det skal la seg gjøre. Det gikk greit å ha utbygger på besøk, selv om han (selvsagt) er mest opptatt av å få gjennomført prosjektet slik at han får tjent mest mulig . Ei holdning som jeg kjenner godt fra Norge, og som bare virker deprimerende på meg.

Da har jeg sjekket temperaturene igjen, og det går sakte - men sikkert! - nedover. Kanskje jeg får kommet meg i seng snart?

Ute på tur igjen!

2010-10-06T20:58:00.000+02:00

Jeg er dratt i felt igjen! Denne gangen har vi med oss en amerikaner og en kanadier, og vi har et travelt program i tillegg til graving. Det er utbyggingsplaner rett ved Sibudu, og på fredag kommer utbyggere og kommunepolitikere på befaring. Og siste uka vi er her skal vi visstnok få besøk av en gjeng som filmer en dokumentar. Mer om dette når det faktisk har skjedd noe!

Vi har åpnet ei ny rute på feltet, og jeg er den heldige som de siste par dagene har gravd ildsteder til den store gullmedaljen! I tillegg har jeg denne gangen fått kjøkkenansvar, og planlegger middagene. I dag har jeg laget tante Eldbjørgs kjøttsuppe, riktignok med sørafrikanske ingredienser, og det ble en stor suksess. Jeg behøver imidlertid ikke lage maten selv hver dag, og benytter meg av muligheten til å kommandere andre til å koke. Så alt i alt har jeg det som plommen i egget for tida!

Lykken er...

2010-09-28T15:16:00.000+02:00

...en pakke saltlakris og en kopp lakriste som man kan kose seg med på kontoret!

Det er vanskelig å få tak i saltlakris her nede, men heldigvis hadde ei venninne fått en pakke fra noen som hadde vært ute og reist. Og denne pakken er altså donert til meg nå! Gleder meg til desember, for da skal jeg fråtse i hekseskudd og tyrkisk pepper. mmmmmmmm

Nytt kontor igjen!

2010-09-25T13:37:00.000+02:00

Siden sist har jeg flyttet inn på nytt kontor i ny bygning! Det er tredje kontoret siden jeg begynte her nede, og denne gangen har jeg et helt (lite) kontor for meg selv! Riktignok er ikke alle møblene på plass enda, men jeg har håp om at det skal ordne seg på mandag. Jeg har nå et skrivebord og en stol, og bøkene mine klarer seg fint i pappesker inntil videre.

Kontoret ligger i ei nyoppusset bygning som har fått navnet "The Palaeosciences Centre" (mens jeg tidligere har hatt kontor i "The Wedge" og "The Origins Centre"). De fleste andre i bygget er paleontologer, dvs. de jobber med eller studerer forhistorisk liv hovedsakelig gjennom fossiler (ja, Helge, dette inkluderer også dinosaurer), og paleoantropologer, dvs. de jobber med eller studerer førmennesker. Noen arkeologer har også fått plass i det nye bygget fordi vi hører inn under Institute for human evolution (og det er vanskelig å sette skarpe grenser mellom vårt arbeid og paleoantropologenes).

Forrige fredag var minsteren for vitenskap og teknologi, Naledi Pandor, til stede og åpnet bygget. Hun holdt en overraskende kort tale, men til gjengjeld var det mange taletrengte dekaner, professorer og lignende på talelista. Ingen kommenterte imidletid de røde neonlysene som preger fasaden på bygget på kveldstid. De får bygget til å minne om Darth Vaders Death Star fra Star Wars, eller også om Amsterdam (derav byggets kjælenavn "The red light district", som var på plass lenge før åpninga). Skal se om jeg kan få tatt noen brukende bilder av vidunderet og lagt dem ut i neste uke.

Jobbesommer

2010-09-14T20:12:00.000+02:00

Sommeren er kommet - og det blir en ordentlig jobbesommer for meg. De nærmeste månedene ser slik ut for meg:

September: Ferdigstille analysene av eksperimentene jeg er ferdig med, jobbe videre med artikkel om eksperimentene jeg har gjort, forberede presentasjoner, undersøke muligheten for kjemiske analyser av sedimenter og generelt nøste i løse tråder.
Oktober: 3 ukers feltarbeid. Flere ildeksperimenter. Holde innlegg på Postgraduate Symposium ved Wits.
November: Innlegg på PanAfrican Archaeological Congress/Society for Africanist Archaeologists Conference i Dakar, Senegal. Ferdigstille analyser av de siste eksperimentene. Jobbe med artikler.
Desember: GIS-konferanse ved Wits. Holde gjesteforelesning i Oslo. Juleferie på Fauske og i Oslo! :)
Januar: Holde innlegg ved konferanse om eksperimentell arkeologi i Reading. Reise nedover til Sør-Afrika igjen og jobbe videre...

For tida gleder jeg meg veldig til å reise til Dakar, og har lagt inn et par dager ekstra for å få sett meg rundt. Merkelig nok koster det faktisk MER å fly Johannesburg - Dakar enn å fly Johannesburg - Bodø (via London og Oslo!). I går var jeg i Pretoria og søkte den senegalesiske ambassaden om visum, noe jeg håper går i orden før jeg reiser i felt. Oppdatering følger!

Det streikes!

2010-09-02T20:43:00.000+02:00

Offentlig ansatte har streiket de siste ukene, og det betyr både streikende lærere og helsearbeidere. I utgangspunktet støtter jeg formålet med streiken, for mange lønnstakere her i Sør-Afrika tjener veldig dårlig. Lønnsforskjellene er enorme, og mange tjener knapt nok til å brødfø familien.

Samtidig innebærer streiken stengte skoler og sykehus. Helsearbeidere setter andres helse på spill, og har angrepet frivillige som har kommet til sykehusene for å smøre mat til pasientene. Det meldes om flere døde som følge av streiken, og pasienter ligger uten tilsyn, uten stell - og i enkelte tilfeller uten mat i lange perioder.

Nå har de satt inn militære til å drifte stengte sykehus. Det er jo vel og bra, men det som ikke er bra er de mange meldingene om skyting mot demonstranter/streikende. Jeg hørte på radioen forleden at de "bare" brukte gummikuler mot folkemengder, men slike tiltak roer ikke akkurat gemyttene.

Og de egentlige taperne er de fattige. For har du penger, kan du sende barna på privatskole og bli innlagt på et privat sykehus og ellers få kjøpt de tjenestene du ønsker. Streiken rammer spesielt fattige områder, for eksempel Soweto, og bidrar dermed -ironisk nok- til å forsterke de enorme sosiale forskjellene.

Verdens eldste pilspisser funnet i Sibudu cave!?

2010-08-26T19:25:00.000+02:00

Sibudu Cave, lokaliteten som jeg jobber med, er nyhetssak på BBC denne uka. Nyheten kan leses her: http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-11086110. Det er ikke mitt prosjekt som blir nevnt, men arbeid som er gjort av dr. Marlize Lombard.

Marlize jobber med brukssporanalyser, det vil si at hun blant annet studerer steinartefakter under mikroskop for å undersøke om det finnes spor etter bruken av gjenstanden. Slike spor kan blant annet være blod- og beinrester, og slitasjen på gjenstanden samt hvor disse sporene blir funnet kan fortelle hvordan gjenstanden har blitt brukt. Noen av gjestandene hun har studert er funnet i ca 64000 år gamle lag, og har spor etter å ha vært brukt som pilspisser. Det betyr at bruken av pil og bue kan ha begynt mye tidligere enn man har ment før. Og dette blir nå publisert i tidsskriftet Antiquity, hvor BBC har fanget opp nyheten.

Og for de som lurer: Nei, jeg kan dessverre ikke love at mitt prosjekt vil få samme dekning.

Taxi to Soweto

2010-08-18T13:48:00.000+02:00

Soweto er en bydel i Johannesburg som består av mange townships, dvs. områder som under apartheid-regimet var for ikke-hvite. De fleste townships består også i dag av store slumområder, selv om det finnes bedre steder med både elektrisitet, innlagt vann og ordentlige hus, og millioner av ulovlige innvandrere skal bo i de fattigste områdene. Lørdag var jeg på guidet tur i Soweto med Past Experiences, et guidefirma som er eid av ei venninne av meg. Og det var en kjempeflott tur (selv om jeg ble forferdelig solbrent)! Det er flere firmaer som tilbyr guidete turer til Soweto, men jeg har vært skeptisk til mange av dem. De fleste tilbyr nemlig at du kan få "møte de fattige", noe som ville fått meg til å føle det som om jeg var i en dyrehage eller noe. Denne turen fokuserte imidlertid på historien til området, og derfor hev jeg meg på.

Jeg har jo tidligere klaget over mangelen på kollektivtransport her nede. Kollektiv transport er i stor grad basert på "black taxis", eller maxi taxier med varierende standard som kjører bestemte ruter og som du stopper på veien som om du stoppet en buss. Ei venninne av meg ble nettopp ranet på en slik taxi, men generelt er det ganske trygt å ta dem på dagtid. Å ta taxi til Soweto fra en av de store holdeplassene i sentrum var en del av opplevelsen på lørdag, og alle kom helskinnet fram. Jeg ville imidlertid fremdeles ikke tatt en slik taxi alene på kveldstid.

Vi stoppet i Vilikazi Street, som er den eneste gata i verden som har vært hjem for to vinnere av Nobels fredspris (Nelson Mandela og Desmond Tutu). Det var tydelig at de er vant til turister der, for det var mange som solgte krims, krams og souvenirer langs ruta. Vi gikk inn på Hector Pieterson Museum, som viser historien bak Soweto Uprising i 1976. Dette var en massedemonstrasjon fordi afrikaans ble påtvunget som førstespråk i skolene, og flere barn (blant annet Hector Pieterson) ble skutt og drept av politiet.

Det var meninga at vi skulle ta toget som går gjennom Soweto, men det var fullstendig stopp i togtrafikken på lørdag. Så vi tok en ny taxi, denne gangen til Dorothy Nyembe park (oppkalt etter en berømt ANC-aktivist fra 1950-tallet). Vi gikk gjennom parken, som var nydelig, og deretter gjenom et stort marked hvor man kunne få kjøpt nesten hva det skulle være for en billig penge. Vi avsluttet turen med lunsj på en lokal (og lovlig) shebeen, eller pub, og fikk deilig tradisjonell mat. Jeg har enda ikke smakt på hønseføtter, som regnes som en delikatesse av mange, og jeg fikk meg ikke til å gjøre det denne gangen heller. Kyllinglever, boerewors (pølse) og diverse grønnsaksretter med bønner, linser og chilli smakte imidlertid veldig godt!

Tur til Soweto står på lista over ting man bør gjøre som turist i Johannesburg, og jeg anbefaler absolutt turen med Past Experiences. Bare husk gode sko og smør deg med solkrem før du drar!

Er gresset alltid grønnere på den andre siden av grensa?

2010-08-09T12:16:00.000+02:00

Nå har jeg vært i Sør-Afrika i halvannet år. og har nettopp feiret jul og bursdag med forsøk på norske matretter. Det har fått meg til å tenke på hva jeg savner ved Norge og her er 5 ting:

Kollektivtransport. Jeg husker at jeg brukte å klage over Oslo Sporveier og prisen på månedskort, men det var før jeg kom til et sted hvor bussene slutter å gå i 6-tida og t-banen ikke finnes.
Kveldsåpne matbutikker. Jeg vet om EN butikk som stenger kl 20 på kvelden. Imidlertid har det nettopp åpnet en døgnåpen bensinstasjon med Woolworths (se under) ved siden av meg. Ikke bra for lommeboka!
Risengrynsgrøt. Lat middag brukte å innebære en pakke Fjordland grøt.
Årstider. Det har ikke regnet i Johannesburg på 3 måneder, og det kommer ikke til å regne med det første heller. Jeg savner 4 årstider på en dag, regn og snø og variasjon!
Å snakke norsk. Noen ganger savner jeg rett og slett å kunne forklare ting på norsk, nærmere bestemt nordlandsk. Vi har en rekke ord og uttrykk som ikke finnes på engelsk, for eksempel: Utepils, "de e botn i Vestfjorden også", lester..

Men jeg har jo også tenkt på ting jeg kommer til å savne ved Sør-Afrika når jeg en gang forlater åstedet:

Mrs. Balls Chutney. Dette er en helt utrolig god chutney/saus som kan brukes med ost på brødskiva, som tilbehør til alle mulige kjøttretter (og noen fiskeretter også) og som ingrediens i sauser og gryteretter.
Woolworths. Denne geniale butikkjeden selger både klær, mat, gardiner, håndklær og kjøkkenutstyr. Wollies er litt dyrere enn andre butikker her nede, men har fantastisk mye godt og fint med god kvalitet. Blant annet en deilig wasabimajones...
Vin i butikk. Hver dag, hvis man vil.
Ansatte i servicebransjen. Det jobber nemlig folk i butikkene her, både i kassene og i de ulike avdelingene. Bensinstasjonene har ansatte som kan fylle bensin for deg, vaske bilen din OG - ikke minst - svare på bilspørsmål. Hvis jeg går inn i en bank i åpningstida, er det minst 5 betjente skranker. (Ulikt en viss norsk bank jeg vet om, som har en skranke åpen to timer daglig.) Og det gjelder postkontoret også! Og ja, jeg vet at mye av dette er dårlig betalte jobber, men det er faktisk fint å kunne få hjelp når man trenger det.
Mangfoldet. Sør-Afrika er et stort land, med 11 offisielle språk (engelsk er bare nummer 5, målt i antall som snakker det ifølge Wikipedia). Landet tiltrekker seg dessuten folk fra hele verden - jeg deler for eksempel kontor med 3 stykker fra 3 ulike land (Sør-Afrika, Malawi og Zimbabwe). Og ja, jeg vet vi har innvandrere i Norge - men ikke på langt nær så stor kulturell variasjon som det jeg opplever her.

Dette var mine lister - nå er det din tur! Hva savner du/ville du savnet ved Norge?

Jul i juli & steinaldernytt

2010-07-25T20:06:00.001+02:00

I går feiret jeg jul i juli med noen venner av meg. Det er jo vinter og kaldt her nede, og det passer bedre med tradisjonell julemat her nede nå enn i sommervarmen i desember. Jeg fikk tak i ribbe, og klarte å få sprø svor! Jeg laget også rødkål fra bunnen. Fikk riktignok ikke tak i rød kål, så jeg måtte bruke den grønne og hvite varianten, men det ble godt likevel. Mike laget gløgg (mulled wine) fra bunnen, Helen laget Yorkshire pudding og roast beef, Aurore kom med fransk ost og Gerrit og Geeske stilte med sticky toffee pudding til dessert. Alt i alt var vi tolv stykker som koste oss, og jeg sitter igjen med et berg av stekt potet. Kommer til å gi noe til sikkerhetsvaktene, for jeg kommer ikke til å klare å spise opp alle restene.

Ellers har jeg jo fått med meg at det er gjort steinalderfunn i Skandinavia i sommer. På Bjorøy i Fjell graver for eksempel Bergen Museum ut en svært godt bevart steinalderboplass, hvor de blant annet har ei 8000 år gammel hustuft! Og i Sverige er de tydeligvis ikke redde for å komme med spenstige tolkninger av funnene sine. Dette funnet ble gjort ved Motala Ström. Og når man sjekker utgravningas blogg, så blir det klart at dette faktisk er arkeologenes egne ord - og ikke en overivrig journalist på tur. Kanskje var de inspirerte av Nick Conards tolkning av dette tyske steinalderfunnet? Man skal tydeligvis være forsiktig med hva man legger ut på nettet! ;)

Batho Pele. Del 3

2010-07-19T19:11:00.000+02:00

Alle gode ting er tre - og da har jeg faktisk fått utvidet studievisum! Hurra!

Mye ved Home Affairs er jo rein rutine for meg nå etter første og andre tur til departementet. Køen foran inngangsdøra og sikkerhetskontrollen er forventet, og jeg kan riste lettere oppgitt på hodet av folk som ikke skjønner køsystemet. Jeg vet at det går ca 10 stk inn i heisen, og at bare den ene heisen virker. Så når det er mer enn 20 stykker i køen foran heisen, vet jeg at jeg like godt kan ta trappa.

Og oppe i 7. etasje vet jeg at jeg må sjekke listene med folk som har fått saken sin behandlet. Denne gangen var det 44 lister, ingen av dem ordnet alfabetisk eller etter noe logisk system, så man må sjekke alle. Listene inneholder faktisk både navn og passnummer, og jeg fant et navn og et passnummer som lignet på mitt på liste nummer 31. Bestemte meg derfor for å spørre i skranken om dette kunne være meg.

Køsystemet var jo også velkjent, og denne gangen slapp jeg unna med en times tid på de harde benkene foran skranken. Visumet mitt var klart, men det var ingen forklaring på det feilstavete navnet og passnumret. Hvem bryr seg uansett om det? Har fått visum ut 2012, og er fornøyd med det! :)

Siste VM-dag

2010-07-11T14:04:00.001+02:00

Fotball-VM har pinadø vart en måned i dag! En måned! Aner ikke hvor tida er blitt av! I dag skal jeg til en såkalt "fan park" for å se siste kampen, så jeg avslutter VM som jeg startet det. Første VM-kamp så jeg i en fan park i senturm av Johannesburg, denne gangen skal jeg til en som ligger i bydelen Sandton. Har vært skeptisk til å dra dit fordi det meste av store selskaper og lignende er samlet i Sandton, og området er en eneste stor moteoppvisning i merkeklær og dyre smykker. Men jeg har altså blitt overtalt til å dra dit, så nå gleder jeg meg faktisk!

Jeg lovte jo for et par uker siden å legge ut bilder fra Nederland-Danmark på Soccer City under gruppespillet, og i dag husket jeg faktisk å gjøre det! Jeg har et luksusproblem, siden begge lagene jeg har fulgt under turneringa er kommet til finalen. Men i dag holder jeg nok en knapp på Spania! Og i morgen går livet tilbake til normalen...får man tro!

Batho Pele, del 2

2010-07-04T13:56:00.000+02:00

I disse VM-tider er det ikke lett å finne tid til både jobb, fotball og blogging. I tillegg har jeg mistet internettforbindelsen min heime, så jeg er bare online på jobb. (Og ja, for dem som ser på datoen på dette innlegget: Jeg er på jobb på en søndag!). Men her kommer et lite livstegn fra meg igjen.

De som har god hukommelse, husker sikkert at jeg for litt over en måned siden søkte om forlengelse av studievisumet mitt. Onsdag morgen denne uka var tida kommet til å dra ned til Home Affairs igjen og sjekke status. Etter å ha forsert sikkerhetskontroll og heiskø, kom jeg meg opp til sjette etasje og visumavdelinga. Her fikk jeg beskjed om å sjekke om navnet mitt stod på ei av listene som var hengt opp på ei tavle. Det gjorde det ikke, og da måtte jeg stille meg i køen som var nærmest utgangsdøra.

Når jeg sier "stille meg", så mener jeg egentlig sette meg. Køen beveger seg nemlig langs tre rader med benker som er stilt opp foran skranken. Man begynner med å sette seg lengst til høyre på bakerste rad, og flytter en plass mot venstre etterhvert som folk foran blir ekspedert. Etter ei stund har man kommet seg ytterst til venstre på tredje rad, og får da flytte fram til andre benkerad så snart det er en ledig plass. Andre benkerad beveger seg mot høyre, slik at man til slutt ender ytterst til høyre og får flytte til første benkerad og bevege seg mot venstre igjen. Når man er ytterst til venstre på første benkerad, er man også først i køen og får bli ekspedert neste gang det er en ledig skranke. Systemet gjør at man hele tiden kan se hvordan man rykker framover i køen, i tillegg til at man får sitte gjennom hele prosessen. Dette tok ca 1,5 timer for meg på onsdag, men ryktene vil ha det til at det ikke er uvanlig å bruke dobbelt så lang tid.

Da jeg endelig kom fram til skranken, sa de at de ikke hadde hatt tid til å se på papirene mine. De stemplet kvitteringa for innlevert søknad med dagens dato, og sa jeg måtte komme tilbake igjen om ei uke. Studievisumet mitt utløp egentlig 1. juli, men stemplet jeg har fått skal visstnok vise at nytt er på vei. Jeg må imidlertid komme tilbake ukentlig (hurra!) inntil nytt visum foreligger og jeg kan få stempel i passet mitt. I mellomtida er jeg en slags illegal innvandrer som har lov til å være her fordi jeg har levert søknad til Home Affairs. Hvis jeg forstod dama i skranken rett, da.

Og jeg kan vel bare legge til det fantastiske rådet min nederlandske venn Gerrit fikk fra myndighetene da han var i samme situasjon og var bekymret for om han ville bli sendt ut av landet som illegal innvandrer: "Just don't get arrested!". Akkurat...

Bafana Bafana!!!

2010-06-22T10:20:00.000+02:00

Til tross for at VM er i full sving, får jeg faktisk tid til litt jobb innimellom. Har begynt på en ny artikkel, denne gangen om alle eksperimentene jeg har gjort. Det går sakte, men sikkert framover. Jeg har også fått meldt meg på en konferanse om eksperimentell arkeologi som skal holdes i Reading i januar til neste år.

Men for å være helt ærlig, så går det skremmende mye i fotball for tida. Og det er også grunnen til at jeg ikke har fått blogget noe i det siste. Nederland + Danmark var en flott opplevelse på Soccer City Stadium, og jeg skal prøve å få lagt ut noen bilder i løpet av uka.

I dag er det imidlertid Sør-Afrika (Bafana Bafana) for alle penga! De må slå Frankrike i dag for å gå videre (i tillegg til at de trenger et aldri så lite mirakel iden andre gruppekampen). Heldigvis har det franske laget brukt de siste dagene før kampen til krangling og streiking. Og jeg skal spille på min gule vuvuzela i kveld for å heie dem fram.

Go Bafana Bafana!!!

Ke Nako!

2010-06-13T11:33:00.000+02:00

VM er starta! Og jeg hadde vel egentlig planer om å blogge ofte om det jeg opplever under VM - men hvordan i all verden skal man få tid til det? Noen av mine opplevelser siden sist:

Sepp Blatter nikket og smilte til meg, som om vi var gamle kjente! Jepp, selveste Sepp Blatter, FIFA-sjefen personlig. Dette skjedde i Sandton på torsdag, da jeg endelig fikk somlet meg til å hente billettene mine til mandagens kamp (Nederland - Danmark). Har alltid vært skeptisk til den mannen, men han skal nå få poeng for å virke hyggelig i forbifarta.
Så åpningsseremonien og åpningskampen på Market Square i sentrum av Johannesburg. Der har de laget til et "public viewing point", med storskjerm. Det var utrolig mye folk og kjempestemning hele tida! Det største øyeblikket var selvsagt da Sør-Afrika scoret mot Mexico - hele torget lettet, bokstavelig talt. Men jeg tror aldri 100 000 mennesker har vært så stille som da Mexico scoret i samme kamp.
Etter åpningskampen kunne vi SPASERE rundt i sentrum av Johannesburg - til tross for at det allerede var blitt mørkt! Det var folk og politi overalt, og det føltes fullstendig trygt! Dette er noe man bare ikke gjør under normale forhold, og jeg ville nok vært mutters alene hvis jeg hadde prøvd noe slikt på et annet tidspunkt (muligens ville jeg fått selskap av voldtektsmenn, ranere og/eller mordere).
I går så jeg England - USA i bydelen Melville, hvor det igjen var fullt av folk! Gjett om jeg gleder meg til stemninga når Sør-Afrika spiller igjen på onsdag!

Nå må jeg ut og finne ett eller annet oransje som jeg kan ha på meg i morgen. Da skal jeg nemlig til Soccer City og se Nederland spille mot Danmark. Forhåpentligvis kommer flere rapporter fra meg i løpet av uka...

VM-feber!

2010-06-09T20:34:00.000+02:00

Jeg har fått fullstendig VM-feber! Det har også resten av landet, virker det som. Det blåses i vuvuzelaer, viftes med flagg og tutes med bilhorn over alt! Fantastisk steming!

I dag var jeg tilskuer på Nederlands trening. De har treningsbase på universitetet, og det ble delt ut 1500 billetter til den åpne treninga deres i dag. Bortsett fra at det bare var ett lag til stede, så var det nesten som å være på en vanlig fotballkamp. Det ble solgt pølser og brus, det var politi og vakter overalt og det var full stemning på tribunen!

Jeg gleder meg vilt til fredag og åpningsseremonien. Det kommer til å bli en utrolig opplevelse å være i Sør-Afrika under VM!

Batho pele!

2010-06-07T21:35:00.001+02:00

Jeg kom til Sør-Afrika i fjor på et studievisum som utløper 1. juli. I løpet av de siste par ukene har jeg samlet sammen all dokumentasjonen jeg trengte for å få søkt om forlenget studievisum. Dette har vært, som vi sier der jeg kommer fra, både illt og løjlig!

Først måtte jeg få et brev fra Wits (universitetet) som sier hvor lenge jeg har igjen av studiene mine. Dette viste seg å være lettere sagt enn gjort. Først skrev de et brev hvor det het at jeg var tatt opp til en toårig doktorgrad, og at jeg ville være ferdig i desember. Dette er jo merkelig siden jeg er tatt opp til en treårig doktorgrad! Det viser seg imidlertid at teknikaliteter gjør at universitetet på sine hjemmesider opplyser at doktorgraden er to år, til tross for at studieløpet er på minst 3 år. Veilederen min ble irritert, og fikk dekanen til å ringe og be om et nytt brev. Dekanen informerte fakultetet tillot at studenter bruker fire år på studiet. Så fakultetssekretæren skrev et brev om at jeg var ferdig i desember 2010, men kom til å studere til 2012.

Jaja, tenkte jeg, og gikk til Internasjonalt kontor ved Wits, som måtte signere søknaden min. De ringte til fakultetet og forklarte situasjonen, og dermed fikk jeg et tredje brev fra fakultetet. Denne gangen et som sier jeg skal studere helt til 2012. Internasjonalt kontor signerte papirene, og alt var klart for å dra til Home Affairs i sentrum for å levere opuset.

Dagen etter dro jeg til Home Affairs. Jeg stod i kø for å komme inn, kø for informasjon og deretter i kø til heisen. Da kom jeg endelig fram til køen foran skranken jeg skulle til. Etter en halvtime var det min tur, og jeg ga alle papirene mine til dama i skranken. Jeg måtte betale et depositum for søknaden, og de pengene skal jeg få igjen når jeg er ferdig med studiene. Pengene skal dekke utgifter Sør-Afrika måtte få dersom de må sende meg heim, og depositumet er derfor forskjellig for ulike land. Jeg visste allerede at Storbritannias koster ca 800 euro og Frankrike ca 1500 euro, og var spent på prisen for Norge. Stor var overraskelsen da dama bak skranken informerte meg om at Norge ikke eksisterer! Hva hadde skjedd - var askeskyen fra Island blitt for tung!?

Det viste seg at hun mente at Norge ikke fantes på hennes lister, og at hun derfor ikke kunne opplyse prisen. Jeg ble bedt om å spørre i en annen skranke, etter at jeg hadde tatt kopi av min gjeldende studietillatelse (siden kopimaskinen deres ikke virket). Så jeg måtte gå ut av bygget, kopiere det som trengtes, stå i kø igjen for å komme inn, for å få plass i heisen og for å komme fram til skranken igjen. Dama bak skranken godtok så å motta søknaden min, og sendte meg til kassen. Mannen i kassen hadde også en kort forvirret tale om at Norge ikke eksisterer, før han sendte meg heim for å finne ut hvor mye en flybillett til Norge koster. Jeg måtte forvente å betale et depositum tilsvarende en flybillett, og deretter opplyste han at de ikke tok mot kort i skranken. Bare kontant betaling. Jeg skulle altså spasere rundt i det mest ransutsatte området i Johannesburg med tusenvis av penger i veska. O Lykke!

Jeg dro til Wits og tok en utskrift av den sørafrikanske ambassaden i Oslos hjemmesider, hvor de opplyste størrelsen på depositumet til Norge. Så tok jeg ut penger til depositumet og dro ned til Home Affairs, hvor jeg igjen fikk stå i kø for å komme inn, i kø foran heisen og i kø foran kassen. Ved kassen fikk jeg betalt, og jeg fikk også beskjed om å vente 30 dager, så skulle sønaden min være behandlet. Nå venter jeg i spenning på resultatet!

PS: Lurer du på overskrifta "Batho pele"? Det er slagordet til det offentlige her nede, og var trykket på plakater som hang over hele Home Affairs. Det betyr "Folket først", med underteksten "Together beating the drum for service delivery".

Johannesburg CBD

2010-05-25T20:50:00.001+02:00

Sentrum (CBD) i Johannesburg er et sted man blir anbefalt å holde seg unna. Lørdag var jeg imidlertid på guidet tur i området med Past Experiences. Denne turen viste at det er mye flott å se i sentrum av byen, og man går dessverre glipp av mange godbiter når man holder seg unna. Selv om jeg ikke har tenkt å sprade rundt i gatene alene, og spesielt ikke etter mørkets frambrudd, så fikk jeg sett mye fint som jeg håper å dra besøkende med til når dere kommer nedover. Dere er herved advart! Noen smakebiter:

Dette er ANC's hovedkvarter i sentrum av Johannesburg. På hverdager kan man visstnok se den ene dyre bilen etter den andre parkert i området, og flust med sikkerhetsvakter. Lørdag formiddag var det imidlertid veldig stille her!

Dette er visst ei berømt bygning i Johannesburg, men jeg fikk ikke med meg hvorfor. Bildet viser imidlertid at en del "gamle" bygninger er bevart i sentrum. Nå ble jo byen først grunnlagt på slutten av 1800-tallet, så de er ikke gamle bygninger i europeisk forstand.

Disse tre bildene viser Johannesburg CBD fra lufta. Nærmere bestemt fra 50. etasje i Carlton-bygninga, som er Afrikas høyeste.

Dette er ei statue av den unge Gandhi, som bodde i Johannesburg i en årrekke. Han praktiserte som advokat her, og ble utsatt for diskriminering pga hudfarge.

Som dere ser, er det mye å se også i sentrum av Johannesburg. Så stikk innom!

17. mai i Limpopo!

2010-05-18T19:37:00.000+02:00

Fredag morgen reiste jeg til Waterberg i provinsen Limpopo, hvor veilederen min har et viltreservat (eller "game farm"). Hun har vært bortreist, og jeg skulle hente Tammy (som har vært hundepasser) og gjøre ildeksperimenter.

Jeg fikk gått et par turer i reservatet mens jeg var der, og fikk sett mange dyr. En ettermiddag gikk jeg, Tammy og hundene nesten rett på en giraff som stod og beitet på et tre ca 5 meter unna. Utrolig nok hadde vi ikke oppdaget at den stod der før vi var nesten helt inntil den, til tross for at giraffer ikke akkurat er små dyr! Hundene er heldigvis veldig veloppdragne, og brød seg ikke om giraffen. Den brød seg heller ikke om oss, men beitet rolig videre på treet sitt.

Veilederen min og ektemannen kom tilbake fra ferie i går morges, og i anledning 17. mai tok de oss med på en kjøretur rundt på "gården". Vi hadde jo allerede sett de fleste dyrene, men man får sett utrolig mye bedre når man sitter i en bil. På 17. mai-turen vår fikk vi sett både wildebeest (som også kalles gnu), hartebeest, kudu, impala, bushpig (som er veldig sjeldne) og sebra. Et litt annerledes "17.mai-tog", altså!

Biltrøbbel

2010-05-05T21:21:00.000+02:00

Jeg har hatt hendene fulle med biltrøbbel den siste uka! Det hele begynte søndag for halvannen uke siden, da jeg ble stoppet av politiet og truet med fengsel fordi jeg ikke hadde med meg det internajsonale førerkortet. Dessuten var lisensen til Siljomobilen (tilsvarende årsavgifta i Norge) ikke fornyet. Denne gangen slapp jeg heldigvis fengsel, men jeg bestemte meg for å få fikset årsavgifta med en gang. Jeg dro derfor til Traffic License Departement i sentrum for å gjøre opp for meg. Etter bare et par timer i kø kunne ei trivelig dame bak en skranke fortelle at lisensen min var gyldig til og med august (noe jeg visste ikke stemmer), før hun sendte meg heim igjen.

Da tok jeg kontakt med AA Autobay, hvor jeg kjøpte bilen. Tilfeldigvis betalte jeg dem også for å fikse opp i billisensen min og omregistrering av bilen. De sa jeg måtte komme og snakke med dem, noe jeg gjorde. Det viste seg at jeg måtte ta bilen med til en testestasjon for å få et papir på at bilen var i kjørbar stand, og jeg ble sendt til nærmeste testestasjon. Der fant de ut at bilen lekket bensin, og ville ikke godkjenne bilen. Onsdag i forrige uke leverte jeg bilen på verksted. Etter litt om og men ble feilen funnet, deler bestilt og bilen reparert. Mandag hentet jeg bilen ut fra verksted. Jeg betalte ca kr 2500 for å få fikset en støtdemper som var i ferd med å falle av og få skiftet rør til bensintanken, noe som visstnok skal være grisebillig i forhold til norske priser. (Siden jeg aldri har eid en bil i Norge, vet jeg jo ikke hva sånt koster i heimlandet.)

Jeg var på testestasjonen igjen, fikk bilen godkjent, og AA Autobay har forhåpentligvis ordnet lisensen min i dag. Det betyr at jeg kan hente oblatet mitt i morgen, hvis alt har gått som det skulle.

Mellom onsdag i forrige uke og mandag fikk jeg altså prøve meg som billøs i Johannesburg igjen, og det er ikke en opplevelse som frister til gjentagelse. Mangelen på offentlig transport og tilbud som man kan stole på, gjør at det er vanskelig å klare seg uten bil i dene byen. Jeg har denne uka tatt taxi, såkalt "Safe Cab", og fått sitte på med venner når jeg skulle rundt omkring. Men i slike tilfeller savner jeg virkelig t-bane, trikk eller buss, fortrinnsvis med jevnlige avganger og stort rutenett, slik at jeg kan komme meg rundt på en billig måte uten å være avhengig av andre. Og ikke minst uten å være bekymret for sikkerhet!

46 dager til VM!

2010-04-25T19:30:00.000+02:00

Nå er det bare 46 dager til fotball-VM starter her i Sør-Afrika! Jeg har foreløpig bare billetter til Nederland-Danmark, men det er ledige billetter til flere kamper. Skal prøve å få somlet meg til å få sett flere kamper live.

Både Nederland og Bafana Bafana (Sør-Afrika) skal ha Wits som treningsbase under VM. På torsdag var det stor seremoni på campus for å ønske dem velkommen. De skal ha noen treninger som er åpne for publikum, og det tenkte jeg å få med meg. Ellers skal sikkerheten skjerpes på universitetet under mesterskapet, og jeg er selvfølgelig spent på om det vil få noen effekt for meg. Blir jo allerede stoppet ved inngangen og spurt hva jeg skal til tross for at jeg har adgangskort.

Folk har begynt å dekorere bilene sine med sørafrikanske flagg i anledning VM. Man kan få kjøpt små hetter med flaggmønster som man trer på bilspeilene og flagg til å feste i radioantenner eller andre steder på bilen. Selv har jeg ikke hengt meg på denne bølgen riktig enda. I tillegg går plutselig mange rundt med det sørafrikanske flagget malt i ansiktet. Hvordan skal dette utvikle seg når vi kommer enda nærmere VM?

Bryllup på sørafrikansk

2010-04-14T21:22:00.000+02:00

I helga giftet en kompis seg, og jeg var invitert i bryllup. For alle dem som ser for seg zulutrommer eller lignende, så må jeg skuffe dere med at dette var en sørafrikaner av engelsk avstamning. Det var derfor lite trommer og kostymer å se.

Seremonien, middagen og festen foregikk i hagen til min venn. Altså utendørs. Selv om jeg har vært i hageselskap før, så hadde jeg enda til gode å være i et bryllup hvor alt foregår under åpen himmel. De var veldig heldige med været - det var strålende solskinn hele dagen, til tross for at det har regnet katter og hunder i Johannesburg den siste tida.Seremonien var veldig fin, og brudeparet hadde skrevet egne bryllupsløfter (bruden var amerikansk). I tillegg sa den ene forloveren og ei tante av brudgommen noen ord og kom med hilsener fra folk som ikke kunne være til stede. Seremonien ble litt annerledes enn det jeg er vant til, selv om presten i høyeste grad var til stede.

Det var stående buffet med grillmat, som er en sørafrikansk spesialitet. De hadde grillet boerewurst, biff, kylling, fisk og grønnsaker, og det var kjempegodt! De hadde ikke en tradisjonell bryllupskake, men deilige hjemmlagede muffins og småkaker i mange varianter. Ingen fare for å gå sulten derfra!

Dette var et særdeles trivelig bryllup! Nå håper jeg på at flere av mine venner skal gifte seg! Det går imidlertid mot vinter her nede, og de fleste gifter seg om sommeren (etter det jeg har forstått). Men sommeren kommer jo raskere enn man aner...

Australopithecus sediba

2010-04-11T21:04:00.000+02:00

Den store nyheten fra University of the Witwatersrand denne uka har vært funnet av fossiler som tilhører arten Australopithecus sediba. Fossilene, av en ung gutt (tenåring?) og en voksen kvinne, ble funnet for ca halvannet år siden på lokaliteten Malapa. De to individene falt ned ei dypbsjakt og ned i ei hule, kanskje mens de lette etter vann, og døde svært raskt. En underjordisk flom tok kroppene og dekket dem med løsmasser, og over tid ble både løsmasser og knoklene forsteinet. For ca halvannet år siden ble de funnet, og på torsdag ble dette publisert i Science. Fossilene er svært godt bevarte, og representerer en helt ny art. Derfor har funnene fått mange presseoppslag, både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet er det gode oppslag i sørafrikanske The Star, forskning.no, BBC, CNN, Mail & Guardian og NY Times.

Dette har vært det store samtaleemnet ved universitetet i det siste. Selv om jeg ikke har noe med dette funnet å gjøre, har jeg fått se fossiene på nært hold. Og de er fantastiske!

Franschhoek

2010-03-30T22:18:00.001+02:00

Da jeg var i Western Cape for halvannen uke siden, tilbragte jeg en dag i den lille byen Franschhoek. Dette var en rolig og stille by, omgitt av flotte vingårder og med mange gode restauranter. Et besøk anbefales absolutt!

Dette er severdigheten i Franschhoek: The Huguenot Monument, til minne om hugenottene som kom til Sør-Afrika og bosatte seg i denne delen av Western Cape.

Jeg bodde på backpackerstedet Otters Bend Lodge. Dette er fellesområdet, som også hadde en liten kjøkkenkrok hvor man kunne lage mat. Rommet var helt greit, med eget bad og god seng.

Vegg i vegg med Otters Bend Lodge, lå Mont Rochelle. Dette er en vingård, hvor de har et flott (og dyrt) horell og to restauranter. Jeg prøvde meg på deres "Country kitchen", som hadde kjempegod mat. Ekstra spennende er det jo også at Mont Rochelle visst er den eneste vingården som er heleid og drevet av svarte eiere. Og dessuten har de svært gode viner!

Landsmøte i ANSA Sør-Afrika

2010-03-23T20:07:00.000+02:00

I helga var jeg i Western Cape i anledning landsmøtet i Association of Norwegian Students Abroad Sør-Afrika (ANSA Sør-Afrika). Møtet var i byen Stellenbosch, hvor de fleste norske studentene i Sør-Afrika studerer. Lørdag var det informasjon om ANSA og besøk fra den norske ambassaden.Vi hadde også en braai, og testet noen sørafrikanske spesialiteter. Blant annet fikk vi et utrolig godt afrikansk brød, og det var selvfølgelig laget pap. Pap har omtrent samme konsistens som klumpfri potetmos, og er laget av maismel. Begynner å få mer og mer sansen for denne retten!

Søndag var hoveddagen på landsmøte. Vi hadde årsmøte med gjennomgang av årmelding, regnskap, organisjasjonsplan osv. Det var ikke noe å plukke på fra det gamle styret, men det ble en liten diskusjon om fokuset videre og formuleringene som skulle velges. Så møtet varte litt lenger enn planlagt (som alle gode møter!). Vi hadde også valg av nytt valgstyre. Jeg stilte til valg som økonomiansvarlig - og ble valgt. Gleder meg til å sitte i landsstyret sammen med de 5 andre som ble valgt inn. Tror dette blir en nyttig erfaring, og de andre styremedlemmene virker som svært trivelige folk.

Reiste nedover en dag før landsmøtet og opp igjen en dag etter, og skal få lagt inn noen bilder etterhvert. Følg med videre... :)

Tilbake i hverdagen

2010-03-14T21:03:00.001+02:00

Jeg har nå vært tilbake i Johannesburg i snart ei uke, og tida har løpt avgårde!

Det første jeg gjorde de jeg kom tilbake, var å bytte kontor. Jeg har til nå sittet i et veldig åpent kontorlandskap på en åpen mezzanin, uten muligheter til å lukke døra og jobbe i fred med mitt. Jeg har nå flyttet til et kontor på den andre sida av bygget, hvor vi har ordentlige vinduer som kan åpnes, dør som kan lukkes og en innbruddsalarm (som jeg selvfølgelig klarte å sette i gang morgenen etter at jeg hadde flyttet inn). Har også egen stasjonær PC, slik at jeg slipper å dra rundt på den bærebare hele tida. Jeg deler fremdeles kontor med flere, men det er stort sett bare jeg og Tammy som er der daglig. Alt i alt er jeg veldig fornøyd, og innbiller meg at jeg konsentrerer meg mye bedre på dette nye kontoret. Vel, vi får se.

I tillegg har jeg også fått sendt inn min første PhD-artikkel til vurdering. Det er en oversikt over alt som er blitt skrevet om ild og pyroteknologi i Middle Stone Age. Vet jo ikke om den kommer til å bli antatt til trykking enda. Selv om den ikke blir trykket, kan jeg likevel bruke dette som et kapittel i den endelige avhandlinga mi, og det var godt å bli ferdig med det! Så nå er det bare å hive seg over nye arbeidsoppgaver..

Travle dager i felt!

2010-03-04T22:35:00.000+02:00

Jeg har nå vært i felt i nesten tre uker, og tida har rent gjennom fingrene på meg. Mens dagene er brukt i felt til graving og sortering av materiale, har de aller fleste ettermidager/kvelder blitt brukt til finpussing av en artikkel som jeg snart skal sende inn til et tidsskrift. Vi har denne gangen besøk av Christopher Miller, som har tatt mange prøver for å studere mikromorfologi, som grovt sett betyr at han studerer sammensetningen av de ulike lagene vi graver ut. Jeg skal samarbeide med ham som en del av doktorgradsarbeidet mitt, og har brukt endel tid på å diskutere med ham. Med "diskutere" mener jeg egentlig at jeg har spurt en masse mer eller mindre lure spørsmål. I tillegg har jeg fått opplæring i å ta ut prøver, lage en spesiell væske som de skal ligge i og dele opp prøver. Så jeg har lært mye nytt på denne turen i felt.

Det har ikke vært noen flom denne gangen, og elva vi må krysse på vei til felt når oss knapt over anklene. Den svarte mambaen som bor like ved feltet har vi heller ikke sett noe til. Her om dagen fant jeg imidlertid to skorpioner da jeg skulle starte arbeidsdagen. De hadde gjemt seg under plast og filt som vi dekker feltet med om nettene. Ingen av disse skorpionene var livsfarlige ifølge veilederen min, men hun sa også at det ville ha vært "veldig ubehagelig" om jeg hadde satt meg på dem.

Tida flyr, og allerede på mandag bærer det tilbake til Johannesburg igjen! Synd å være ferdig i felt for denne gang, men det skal bli godt å komme tilbake til storbyen igjen!

Ut på tur (I & II)

2010-02-16T21:53:00.000+02:00

Lørdag deltok jeg på guidet tur i bydelen Troyville i Johannesburg. Dette er en bydel som i dag er forbundet med mye kriminalitet (og guiden vår påstod at dette stort sett ble utført av voldelige ektemenn), og som alltid har vært ei gråsone i byen. Det var visstnok på 1960- og 1970-tallet et sted hvor mange anti-apartheid-aktivister bodde i skjønn forening med kommunister, kunstnere og andre som ikke ble regnet helt med i det gode selskap. I dag bor det mange kunstnere her, og vi var blant annet innom et galleri hvor lokale skulptører og malere hadde ustilling. Vi gikk også forbi David Webster hus (aktivist som ble drept av apartheid-regimet) og huset hvor Gandhi bodde mens han var advokat i Sør-Afrika. Dessuten var vi innom et hus bygd av en riking under gullrushet på 1800-tallet, og dette huset var seinere eid av blant annet Frelsesarmeen (som bygde kapell i hagen) og ei sørafrikansk sangerinne/aktivist som heter Jennifer Ferguson. Det er et av de mest overdådige husene jeg har vært inne i, med peis på de fleste badene og alle soverommene, diger hage og utsikt over Johannesburg fra dusjen. Morsomt å få se et sånt hus i Johannesburg!

Siden sist har jeg dratt i felt igjen! Håper på en fin tur, som er litt tørrere enn forrige opplevelse. Hittil ser det ut som det skal gå fint, vi har hatt 30 – 31 grader og strålende solskinn. Er veldig glad for at det ikke er direkte sol på feltet som vi graver ut, og at det derfor går fint å jobbe (foreløpig). Har bare vært her siden mandag, så det er ikke så veldig mye å rapportere om enda, men skal komme sterkere tilbake når jeg har noe å melde.

Jeg har hatt besøk!

2010-02-11T21:15:00.001+02:00

I ca 10 dager har jeg hatt broder'n (den eldste av dem) på besøk her i Johannesburg. Vi har hatt det kjempeflott! (Vel, det synes ihvertfall jeg!). Fikk tid til å besøke mange turistattraksjoner, og her er noe av det vi var innom:

The Rooftop Market på kjøpesentret Rosebank er bare åpent om søndagene. Her har de alt fra antikviteter, brukte bøker og lp'er via afrikanske suvenirer som elefantbilder og tremasker til tøffe lamper og stort utvalg i krydder og italiensk brød. Har selv handlet mye der, både til meg selv og gaver til andre. Anbefaler alle å stikke innom, om så bare for å kjenne på stemninga!
Sett på utsikten fra vanntårnet ved Northcliff, som ga en herlig følele av filmen District 9. Så ikke noe romskip, dessverre.
Johannesburg Zoo, som var helt greit. Hadde aldri vært i en stor dyrehage før, og fikk faktisk sett levende isbjørner for første gang i mitt liv!

Vi var i Pretoria og så på Voortrekker-monumentet, som er et monument over afrikaans-snakkende pionerer (boere). Den 16. desember hvert år skinner visstnok en solstråle ned gjennom taket på denne steinkolossen (40 x 40 x 40 m) av et monument og ned på en sarkofag for en av de store pionerene. Dette er tilfeldigvis også datoen for et slag der flere zuluer ble slaktet av pionerene. Voortrekker er muligens det mest vulgære og dekadente monumentet jeg noen gang har besøkt. Samtidig gir et besøk her et veldig godt grunnlag for å forstå hvordan apatheid-ideen kunne få gjennomslag, så jeg anbefaler faktisk et besøk. Bonus: Kjempefin utsikt over Pretoria fra taket på monumentet.
Apartheid-museet er et sted man må innom når man er her, men det tok meg faktisk et år å komme meg dit! Veldig sterke utstillinger, mye informasjon, og svært interessant sett i sammenheng med Voortrekker. Anbefales!
Top Gear, bilprogrammet som lages av BBC, hadde live-show i Johannesburg, og vi fikk tak i billetter dit. Litt annerledes bilutstilling, med bilshow, bilfotball og - selvfølgelig! - The Stig!
The Origins Centre er et museum som ligger vegg i vegg med kontoret mitt, og som har utstilling om menneskets utvikling, San-folket og bergkunst. Brodern sa seg fornøyd med at det var veldig gjennomført, og at det ikke var kjedelig. Det er nemlig mye lyd, film og bilder man kan sysselsette seg med. Selv er jeg veldig partisk, men jeg synes jo det er et fantastisk museum!
The Carnivore er en restaurant som serverer kjøtt av alle slag, og er vel verdt et besøk! Her kan man spise så mye man vil, og kelnere går rundt med kjøtt som de skjærer opp for deg så lenge du klarer å trykke det i deg. Man har et lite flagg på bordet, og når man kapitulerer (dvs. ikke orker å spise mer), så senker man flagget. Vi fikk både krokodille, kudu, antilope og lam, og det var fantastisk godt!

Dagen etter at vi hadde fråtset i viltkjøtt, kjørte vi til Pilanesberg National Park. Der kjørte vi rundt i parken i flere timer i Siljomobilen, som faktisk viste seg å være ganske god på humpete grusveier! Vi så utrolig mange sebraer, i tillegg til wildebeest, et ukjent antall fuglearter, skilpadder, konturene av flodhester, flere antilopearter og mye mer. Ikke minst så vi elefanter, og en av dem dukket opp rett foran bilen vår. Det var en kjempetur! Vi hadde med kjølebag med mat og drikke, men det gikk an å kjøpe noe inne i parken også hvis man hadde med seg penger. De tok nemlig ikke VISA innenfor parken, men heldigvis hadde vi med litt kronasjer - så vi fikk kjøpt oss is.

Militærmuseet i Johannesburg fikk også et besøk. Der var det utstilt våpen og kjøretøyer fra 1800-tallet til i dag, og et av flyene de hadde der er visst verdens mest sjeldne. Jeg syntes det var spennende å gå rundt og se, mens militær- og 2.-verdenskrig-eksperten syntes det var aldeles fantastisk og irriterte seg over at han ikke kunne dra tilbake før neste gnag han er i byen. Og det regner jeg som et digert kvalitetsstempel!
I tillegg besøkte vi selvføgelig diverse restauranter, installerte nye høytalere i bilen min, handlet feriegaver, koste oss med god mat og drikke og mye mer!

Nå er jeg tilbake i hverdagen etter å ha lekt turist i byen jeg bor i, og det var egentlig ganske fint. Så nå er det bare for folk å komme å besøke meg! Men helst ikke den nærmeste måneden, siden jeg reiser i felt på mandag og skal være på østkysten til 8. mars. Mer om det får jeg skrive i neste innlegg!

Ettårsjubileum! Og 10 gjøremål i 2010!

2010-01-30T00:33:00.000+02:00

Jeg feirer nå ettårsjubileum i Sør-Afrika! Onsdag var det ett år siden jeg satte meg på flyet og reiste nedover, og utrolig mye har jo skjedd siden den gang. Siden spesielt interesserte kan lese om det jeg har opplevd i bloggarkivet, tenkte jeg heller at jeg skulle se framover. Da vi var i felt sist, satt vi nemlig og snakket om 10 ting vi kunne tenke oss å gjøre i 2010. Og min liste ser slik ut:

Dykkekurs. (Har allerede sondert terrenget, men vil ikke få tid før i mars.)
Gjøre noe nyttig for folk som ikke har det så bra som meg. (Har allerede meldt meg på Wits Volunteer Program, så får vi se hvordan det går.)
Drikke italiensk vin med Helen og Tammy. (Skal vel kunne ordnes...)
Besøke Apartheid Museum.
Få publisert minst to artikler.
Gå på minst én VM-kamp (ja, i fotball!). (Har søkt om billett til flere kamper, så det blir spennende å se om jeg får billetter til noe...)
Gå på minst én cricket-kamp.
Besøke minst en sørafrikansk provins jeg ikke har vært i enda.
Lære å lage minst én ekte sørafrikansk rett. (kanskje milktart?)
Besøke minst et annet afrikansk land. (Ser ut til at det blir tur til Senegal i november, faktisk...)

Skal selvsagt holde dere oppdatert på hva jeg faktisk klarer å få gjennomført av dette.

I morgen får jeg besøk av broderen, dvs den eldste av dem, så det kan jo hende at punkt 4 blir gjennomført i løpet av de kommende ukene! Gleder meg til å vise ham rundt!

VM i køståing 2010

2010-01-20T17:58:00.000+02:00

Det føltes som VM i køståing da jeg registrerte meg ved Wits i fjor. Jeg hadde imidlertid et lite håp om at jeg skule slippe billigere unna i år, siden jeg tross alt er andreårsstudent. Dette håpet ble kraftig forsterket da mine sørafrikanske studenter kunne rapportere om 5 minutters kø for å få registrert seg. Men så heldig var selvsagt ikke jeg...

Mandag stod jeg i kø for å få betale alle skolepengene (som må betales på forskudd siden jeg er internasjonal student). Jeg stod deretter i kø for å få stemplet rett skjema for at jeg hadde betalt. De hadde imidlertid en liten ekstraavgift på lur, så jeg måtte gå tilbake til forrige kø, betale restbeløpet og så få de rette stemplene. Dette syntes jeg var nok køståing for en dag, og bestemte meg for å gjøre resten i går.

I går gikk over halve dagen med til å stå i diverse køer for å få stempler og skjemaer osv. Jeg hadde selvsagt ikke fått alle skjemaene jeg skulle ha fra betalingskontoret, og måtte i tillegg innom Ingwe Health Plan sitt kontor for å få et ekstra bevis på at jeg har helseforsikring hos dem, Internasjonalt kontor for ymse stempler (4 ganger!), fakultetet (4 ganger) og enheten jeg tilhører (heldigvis bare et stempel jeg skulle ha fra dem!). Jeg har hverken fornyet ID-kortet mitt eller fått nytt parkeringsbevis, så det blir nye køer å stå i på fredag. Heldigvis skjer dette bare en gang i året!

Tilbake i varmen!

2010-01-11T22:49:00.000+02:00

Da var jeg tilbake i Johannesburg, etter ei lang julefeiring i Norge. Jeg fikk både feiret jul heime, deltatt på juleballet (på Bertnes denne gangen), leke husholderske på Spikkestad, møtt gamle kolleger og venner og testet broderens sovesofa. For bare å nevne noe.

Reisen til julefeiringa i desember inkluderte et innstilt fly fra London til Oslo pga av snø og kulde. Og hva skjedde da jeg skulle nedover igjen på lørdag? Jo, flyet mitt fra Oslo til London ble innstilt. Pga snø og kulde. Det var faktisk ca 40 graders temperaturforskjell mellom Oslo og Johannesburg både i desember og nå i januar, så det var kanskje ikke så rart at det ble noen endringer i reisen. Heldigvis er Heathrow yndlingsflyplassen min, og jeg hadde med PC med filmer. Satt rett og slett og koste meg mens jeg ventet der!

Her nede er arbeidshverdagen begynt, og det går sakte og sikkert framover. Husket at jeg har en deadline på fredag, men hadde helt glemt den jeg har i morgen. Og det oppdaget jeg for en time siden. Alt ved det vanlige, med andre ord.

Hadde det flott i Norge, men det er jo godt å komme heim til sin egen seng. Har bare ca en måned før jeg reiser ut i felt igjen, så jeg får nyte Jo'burg mens jeg kan. Og jeg lover å sende flere elektroniske postkort før jeg drar til østkysten igjen!

Juleavslutning

2009-12-14T20:32:00.000+02:00

Det nærmer seg jul, og det er veldig merkelig å ha 28 grader og steikende sol i desember. Skulle faktisk gjerne hatt litt snø for å komme i rett stemning! I går hadde jeg julefest/juleavslutning med venner heime hos meg.

Jeg har prøvd å pynte litt som dere ser (og ja, jeg fjernet klesvasken fra balkongen før folk kom). Girlanderne i vinduene (som så vidt kan sees) er faktisk heimelaga! Dette var et spleiselag med koldtbord. Jeg hadde lyst til å lage noe norsk, og pønsket lenge på hva det skulle være. Endte opp med å lage lussekatter (det var jo tross alt Luciadagen), lammerull og pepperkakehus.

Ettersom byggmesteren ikke tok seg tid til å måle opp ordentlig under bakinga, ble huset både skakt og skeivt. Men det hang da sammen. Brukte smeltet sukker til å montere, og må nok øve med på dette hvis jeg skal unngå å brenne fingrene... Huset ble en suksess, og ble nøye inspisert av alle som var tilstede. De spiste også litt av det, men jeg har enda mye igjen. Kommer nok til å donere mye mat til sikkerhetsvaktene før jeg vender nesen nordover på torsdag!

Falt i smak gjorde også lammerullen, selv om folk var noe skeptisk til at den var kokt! Vi spiste ellers salater, kylling og lett mat siden det er så varmt her nede nå. Vi har imidlertid planlagt ei julefeiring med skikkelig julemat, dvs fylt kalkun og norsk ribbe, i juni. Da er det nemlig "kaldt" her nede.

Jeg hadde også lasta ned norske julesanger, noe som var populært og ble veldig stemingsskapende for meg iallfall. Alt i alt var dette en veldig trivelig kveld! Ser nå fram til å komme meg til det kalde nord, og få feiret med ordentlig god julemat!

The Killers & 2010

2009-12-06T21:48:00.000+02:00

Fredag var jeg på konsert med The Killers i The Coca Cola Dome her i Jozi. For å gjøre en veldig lang historie ganske kort, så hadde jeg ekstra billetter, og et par av Tammys venner skulle kjøpe dem. Fikk ikke møtt dem før konserten, men skulle møte dem der. Det førte til at mye tid gikk med til å spore disse menneskene opp. En av dem klarte interessant nok å komme seg inn i konsertlokalet uten billett ved å si at han skulle møte de som hadde billetten hans. Han betalte likevel for billetten jeg hadde med til ham, og prøvde seg deretter på å selge den til forbipasserende inne på konserten. Kanskje unødvendig å si at dette prosjektet ikke gikk særlig bra, men han får poeng for å prøve å rekruttere en politimann til å hjelpe seg! Den andre fyren hadde bilproblemer. Han dukket derfor ikke opp før oppvarmingsbandet, som for øvrig var sørafrikanske Zebra and Giraffe, nesten var ferdige. Vi fikk likevel med oss det meste av oppvarminga, siden vi var inne i konsertlokalet og bare møtte ham i døra med billetten da han (omsider) kom.

Og selve konserten da? Vi danset, sang, hoppet opp og ned, ble overfalt av en full fyr som mente vi ikke viftet riktig med armene, fikk sølt øl over hele meg og lot oss overraske over at de var veldig like live og på cd. Alt i alt en velykket opplevelse, altså, selv om de ikke spilte min favorittsang (Glamorous Indie Rock and Roll).

Fredag var det også trekning til fotball-VM, eller 2010 som det kalles her nede. Og 2010 får stort sett skylda for alt av veiarbeider og køer som finnes, så folk er ikke bare positivt innstilte. Avisene har denne helga benyttet anledninga til å skryte hemningsløst av arrangementet av trekninga, og mener at Sør-Afrika nå har bevist at det var riktig å gi dem arrangementet. Sør-Afrika kom i ei litt vanskelig gruppe, og landslagstreneren mener dette blir som å bestige Mount Everest - men er også sitert på at han tror de har sjanser til å komme videre.

Mer interessant for meg, var at Nederland kom i gruppe med Danmark og Nederland-Danmark skal spilles her i Jo'burg! Interessant fordi jeg har to nederlandske venner, og dessuten skal Nederland ha treningsbase på Wits under VM! Jeg må nok likevel holde med Danmark i denne kampen, spesielt siden folk uansett ikke klarer å skille mellom de skandinaviske landene. Vi skal søke om å få billetter (man må faktisk SØKE om å få kjøpe!), og jeg håper at det går i boks! Heldigvis for oss regnes vi som bosatte i Sør-Afrika, noe som betyr at vi får billigere billetter. Krysser fingrene for at dette skal gå i orden, og får svaret ca 1. - 2. februar neste år.

Crocodile Creek, Ballito

2009-12-03T21:24:00.000+02:00

Jeg har lovet bilder fra Crocodile Creek i Ballito, hvor jeg var forrige torsdag, og har endelig fått somlet meg til å laste bildene fra kameraet slik at jeg kan legge dem ut. Vi fikk guidet tur, som startet med at en høyst levende og 2 år gammel nilkrokodille ble vist fram for oss. Under ser dere guiden holde den, men vi fikk seinere både klappe den og holde stakkaren. Det særdeles myke skinnet under magen på krokodillen gjorde meg veldig overrasket, for jeg trodde den var mer ru.

Krokodillene var samlet i ulike innhegninger, og under er et bilde av den største og eldste hannen de hadde. Ikke akkurat en fristende lekekamerat!

Krokodillene i parken blir ikke bare vist fram, dette er bare en bigeskjeft. Parken er egentlig en oppdrettsgård som avler krokodiller for kjøtt og skinn. Man kan faktisk spesialbestille ei krokodille i størrelsen man vil ha dersom man trenger ei håndveske, et par sko eller noe annet lekkert i krokodilleskinn.

Alt i alt en veldig spennende tur! ...og nå sitter jeg bare og gleder meg til konsert med The Killers i morgen kveld!

Intet nytt er godt nytt!?

2009-11-28T21:19:00.000+02:00

Det er vel ikke så mye som kan overgå min forrige rapport fra livet i felt. Den siste ukas opplevelser kan ikke overgå den oversvømte elva fra forrige torsdag, men her er litt av det som har skjedd:

Vi har vært på Crocodile Creek og sett på krokodiller. Bilder kommer når jeg får somlet meg til å laste dem ned fra kameraet.
Vi har hatt mye besøk i felt, blant annet av en marinarkeolog som lovte oss dykkere hvis elva går utover sine bredder igjen.
Jeg har bakt kanelboller, og de ble ganske gode om jeg så skal si det selv.

I morgen er siste dag i felt for denne gang, så en lengre rapport følger når jeg kommer meg tilbake til Johannesburg....

En ekte (og lang) Indiana Jones-opplevelse

2009-11-20T23:41:00.001+02:00

Jeg har brukt mye tid på å forklare folk at livet som arkeolog ikke ligner på filmer som Indiana Jones eller Tomb Raider i det hele tatt. Etter de siste par dagenes opplevelser, må jeg imidlertid innrømme at jeg føler meg litt som Indiana Jones eller Lara Croft.

Vi må hver dag vasse over ei lita elv, gå langs en sti ved elvebredden og klatre opp en bratt stigning for å komme oss til den store berghylla med feltet vi graver ut. Vanligvis er vannet i elva knedypt, men av og til har det nådd meg til lårene. Jeg har ofte hørt historier om at elva har vært så dyp at det var vanskelig å komme seg over, men har aldri helt trodd at det kunne bli så veldig ille. Inntil i går…

Vi reiste ut i felt som vanlig. Det regnet litt, men elva var lita og fin da vi kom ut om morgenen. Rundt tetid (kl 10) kom et voldsomt regn, og regnet fortsatte i bølger utover dagen. Ved lunsj (kl 13) oppdaget vi at elva hadde vokst litt, og den fortsatte å vokse. Så vi pakket sammen rett etter at vi hadde spist, og klatret ned fra berghylla. Det viste seg at elva virkelig hadde gått over sine bredder, og vannet var begynt å klatre oppover berget. Vi hadde en plan om å vasse langs stien vi vanligvis bruker, for så å krysse elva på det vanlige stedet. Vannet over stien rakk meg imidlertid godt oppover lårene, og Shumba (vakthunden vår) måtte bæres fordi strømmen var ganske sterk. Vi hadde med oss tau, og Matt (amerikansk PhD-student som har vært på besøk denne uka) tilbød seg å gå over elva først. Han skulle deretter binde tauet fast i noe på den andre bredden, slik at vi andre hadde noe å holde oss i når vi gikk over. Det viste seg imidlertid at vannet var så dypt og strømmen så sterk at han ikke kom seg over. Vannet fortsatte dessuten å stige. Så vi reddet oss inn på ei hylle, og satte oss ned for å legge en ny slagplan.

Fra berghylla hvor vi krøp opp, hadde vi god oversikt over situasjonen. Vi var innstilte på at vi måtte sitte der og vente på bedre tider, og oppdaget at alt som kunne krype av insekter prøvde å redde seg opp på oss for å unngå å drukne i regnværet. Vannet nådde nå halvveis opp på dekkene til bilen vår, som opprinnelig hadde vært parkert på tørt land langt fra elva, og vi innså at det var fare for at bilen kunne bli fanget av strømmen. Så vi begynte å ringe rundt for å finne noen som kunne flytte bilen.

Vi prøvde først å ringe Don, som er en bonde som bor rett ved og som vi har hatt en del kontakt med. Han kjenner elva og området, og driver dessuten som livredder på ei strand. Dessverre tok han ikke telefonen, men vi la igjen en beskjed på mobilsvareren hans og vi prøvde å ringe politiet. Den første politistasjonen vi ringte, sa at de ikke var ansvarlige for vårt område. De ga oss derfor nummeret til en annen stasjon vi måtte ringe til. Dessverre ga de oss feil nummer, og vi måtte ringe tilbake for å få nummeret på nytt. Da vi fikk kontakt med stasjon 2, ba de oss ringe stasjon 3, men der tok de ikke telefonen. Vi gav opp politiet, og prøvde å få kontakt med andre som kunne hjelpe oss i stedet. Heldigvis ringte Don tilbake til oss, og så han var på vei for å hjelpe.

Kort fortalt, så kjente Don elva så godt at han visste hvor den kunne krysses når forholdene var som dette. Han kom over, hentet bilnøklene og fikk flyttet bilen. Deretter kom han tilbake for å hjelpe oss. Vi vasset ca 100 meter lengre opp i elva med vannet opp på lårene. Der var det et område med en sandbanke omtrent midt i vannstrømmen. Vi kom oss opp på denne, og Don tok tauet vårt og festet det til et tre på sandbanken og et annet tre på bilsiden av elva. Vannet var svært dypt mellom sandbanken og bredden, og vi måtte svømme over det siste stykket. Tauet var satt opp i tilfelle folk ble tatt av strømmen, slik at man kunne redde seg ved å gripe tak i tauet. Selvfølgelig ble det meg som virkelig fikk bruk for dette tauet, ettersom jeg ble tatt av strømmen ei stund. Alle kom seg imidlertid trygt over til slutt. Shumba ble fraktet av Don i en ryggsekk til sandbanken, og klarte å svømme over det siste stykket. Det opprinnelige innholdet i sekken (blant annet noens lommebok) ble lagt igjen på berghylla der vi hadde sittet og ventet på Don.

Kryssing av elv og venting på berghylle tok ca 2 timer, og vi var alle glade, våte og kalde da vi kom oss inn i bilen. Ryggsekken min hadde vært litt åpen mens vi satt på berghylla, og en diger edderkopp kom krypende ut da jeg hadde satt sekken fra meg bak i bilen. Det er den største edderkoppen jeg noensinne har sett, faktisk var den større enn håndflaten min. Chrissie hadde hodet med seg og fikk beistet ut av bilen. Deretter kjørte vi hjem, hvor varm dusj og (etter hvert) middag ventet på oss. Vi sørget også for å feire opplevelsene med å tømme hele rødvinslageret vårt i natt, og litt whisky gikk også med i dragsuget.

I morges kjørte vi tilbake til feltet for å prøve å få takk i sakene som var lagt igjen på berghylla. Vannet hadde gått noe ned, men elva var fremdeles mye større enn vanlig. Matt meldte seg frivillig til å prøve å krysse elva. Strømmen var ikke så sterk som i går, og han fikk hentet sakene vi hadde lagt igjen. Han måtte imidlertid svømme et stykke, og ble både våt og kald (igjen).

Alt i alt gikk det altså bra, ingen ble skadet og vi trengte ikke å overnatte på ei berghylle. Don er Helten i historien, og kommer med familien på middag i morgen. Da skal han få gaver fra oss som takk for hjelpen. Vi er også alle enige om at vi arkeologer tjente mange Indiana Jones-poeng på denne hendelsen, og at vi nå er kvalifisert til å bruke Indiana Jones-hatt. Matt fikk nok flere poeng enn resten av oss, særlig etter dagens vellykkede ekspedisjon og redding av tingene vi hadde lagt igjen, og klarte nok i tillegg å kvalifisere seg for en Indiana Jones-pisk til å ha i beltet.

Helen

2009-11-18T21:06:00.000+02:00

Vi har det veldig fint i felt! Jeg har fått gravd ut mer materiale til doktorgraden min, og Blackie har holdt seg for seg selv. Vi hadde besøk fra de regionale kulturminnemyndihetene i dag, og en av dem påstod at han hadde sett spor etter slangen rett ved lokaliteten vår for et par uker siden. Så lenge jeg hverken ser spor eller en svart mamba, så er jeg fornøyd!

Jeg har lovet Helen, som har hatt en veldig fin dag i dag, at hun skulle bli nevnt i bloggen min. Hun har brukt hele dagen på å grave seg gjennom kulturlag, og klarer i motsetning til undertegnede å gjøre dette uten å bli nevneverdig skitten. Helen analyserer steinmateriale i doktorgraden sin, og har funnet mye fint materiale til studiene sine på denne gravinga også. Hun snakker ikke norsk og skjønner jo ikke hva jeg skriver her, så jeg benytter sjansen til å fortelle at hun gikk tur med meg på stranda i ettermiddag og klarte å stå altfor nært bølgene. Så hun ble rett og slett søkk våt! Vel, det ble jeg også, og jeg kan melde om av havet på østkysten av Sør-Afrika faktisk er ganske varmt...heldigvis!

I felt med en svart mamba på "nabokontoret"

2009-11-13T21:07:00.000+02:00

Endelig er jeg ute i felt igjen! Gleden over gravinga blir bare overgått av en viss bekymring for den svarte mambaen som holder til i nærheten. Nærmere bestemt rett ved arbeidsområdet vårt. Svart mamba er kjent som verdens raskeste og mest giftige slange, og nervøs og aggresiv er den også. Riktig en hyggelig nabo, med andre ord. Vi (dvs. Chrissie) så vår venn, med tilnavnet Blackie, spise en dassie i fjor, og vi vet derfor at den har bodd omtrent oppå doen vår. Den skal ha vært observert i området i år også, men vi har ikke lagt merke til noen faresignaler (enda). Alle dassiene forsvant for eksempel etter at vi så slangen i fjor, mens de ikke virker bekymrede i år. Det gjør heller ikke fuglene der ute, og vi (dvs. Chrissie igjen) har til og med sett en Bushpig ved feltet denne uka. Så vi satser på at Blackie har trukket seg tilbake og ikke vil vise seg denne gangen...

Ut i felt igjen...

2009-11-08T21:33:00.000+02:00

I morgen tidlig - og med tidlig mener jeg kl 05:45 - reiser jeg i felt igjen. Det er årets siste runde i Sibudu Cave, og vi skal holde på til den 30.11. Vi blir 4 - 6 stykker denne gangen. Graver bare 2 ruter (dvs 2 kvadratmeter) i slengen, så det er ikke plass til så veldig mange. Vi skal ned i de eldste lagene denne gangen, dvs. materiale som er over 60 000 år gammelt, og vi har fått mange "bestillinger" på hva vi bør finne. Selv er jeg selvfølgelig mest spent på ildstedene, men vet jo at det erfaringsmessig dukker opp mye annet fint også. Må vel bare sitere Jokke & Valentinerne, og slå fast at jeg gleder meg som en gris!

Denne gangen tar jeg med med USB-modem, slik at jeg har kontakt med omverdenen mens jeg er der borte, så det kommer nok en og annen rapport fra arbeidet her. Jeg har nesten pakket ferdig, og er overrasket over hvor mye baggasje jeg faktisk trenger å ha med. Har også tømt kjøleskapet for mat som kan bli ødelagt, og donert en hel pose med grønnsaker og diverse til sikkerhetsvaktene som var på jobb i kveld. Gjelder å holde seg inne med de som passer på meg!

Sikkerhetsvakter og husregler

2009-11-04T22:31:00.000+02:00

Jeg har nå flyttet inn i ny leilighet, og har brukt en aldri så liten formue på møbler og diverse ting og tang. Det spesielle med stedet jeg har flyttet til nå, er at tilgang til eiendommen blir kontrollert av sikkerhetsvakter. Jeg har fjernkontroll til bommen i oppkjørselen og kommer meg inn og ut, men besøkende må melde seg i vakta for å slippe inn. I dag har jeg fått en velkomstpakke(!) fra en av vaktene, blant annet med skjema for å registrere telefonnummer slik at de kan ringe hvis det er noen som sier de skal til meg. Leonard, en av vaktene, spurte meg faktisk om jeg har noen fiender som jeg ikke vil de skal slippe inn. Det har jeg jo ikke. Likevel fint å vite at de passer på, og at de ikke slipper inn hvem som helst. Samtidig er det veldig merkelig å ha vakthus i innkjørselen. Og om kveldene stenges en ekstra port, som det ikke er fjernkontroll til. Så når vaktene ser at bommen går opp, kommer de ut og åpner den ekstra porten for meg! Jeg er foreløpig ikke helt komfortabel med dette systemet, men man venner seg vel til det etter hvert.

Husreglene var også en del av velkomstpakken. De fleste reglene kjenner jeg igjen fra norske borettslag og lignende, for eksempel: Det skal være stille etter kl 22 (midnatt i helgene), man må ha tillatelse fra styret for å ha kjæledyr og man må parkere på anviste plasser. Noen av de andre reglene ville imidlertid vært utenkelig i Norge. For eksempel er det et eget punkt om hushjelper, som må følge husreglene og ikke har lov til å overnatte (utendørs) på eiendommen. Det er også et langt kapittel om skytevåpen, og man har ikke lov til å bære synlige våpen på eiendommen. Tanken på at folk på området går rundt med skjulte våpen er ikke spesielt tiltalende for meg, akkurat. Det presiseres også at man bare har lov til å skyte i selvforsvar mens man er inne på eiendommen. Hvis man avfyrer et våpen, skal man levere en rapport til vurdering hos styret, hvor man begrunner skuddene. Så her gjelder det å holde seg i skinnet!

Jeg er alt i alt svært fornøyd med flyttinga, naboene virker hyggelige og jeg har fått tak i det meste av det jeg trenger. Så jeg håper jeg får bli boende her lenge - hvis jeg bare venner meg til disse vaktene, da.

Pakking og flytting

2009-10-28T21:03:00.000+02:00

Jeg driver og pakker og gjør meg klar til å flytte til ny leilighet. Og jeg har ett spørsmål: Hvor kommer alle disse tingene fra? Jeg flyttet ned hit i januar i år, og hadde da med meg tre kofferter med klær og bøker. Har seinere fått sendt noen esker med ting nedover, men oppdager jo nå at jeg har mer her nede enn jeg var klar over. Og verre skal det vel bli... Jeg gleder meg så utrolig til å få mer plass! Vet imidlertid enda ikke om jeg får nøklene på fredag eller om jeg må vente til mandag.

Bortsett fra flyttinga, går det mest i skriving og forberedelser til felt for tida. Kommer sannsynligvis til å gjøre flere ildeksperimenter mens vi er der borte, og det må jo planlegges. (Apropos: Oppdaget at jeg har to sekker ved liggende fordi jeg hadde planlagt å gjøre eksperimenter, men det har jeg ikke fått tid til. Så den veden blir med på flyttelasset mitt. Utrolig hva man sparer på!)

Jaja, skulle det skje noe spennende, skal jeg si fra. Tilbake til pappeskene nå!

TV-reklame & "min" lokalitet

2009-10-22T22:15:00.000+02:00

På jobb er vi for tida veldig fornøyde med Wits sin nye TV-reklame. Hovedrollen innehas nemlig av professor Phillip Tobias! Han har jobbet med menneskets utvikling på utallige afrikanske lokaliteter, og identifiserte blant annet Homo habilis (sammen med Louis Leakey). Søndag skal han holde foredrag på Origins Centre ved Wits, og jeg ser fram til å se ham i levende live. Det skal visstnok være litt av en opplevelse, siden han er en av dem som liker å snakke og som i tillegg har mye å snakke om.

Til dere som har spurt meg hva jeg egentlig driver med her nede: Kort fortalt jobber jeg med materiale fra Sibudu Cave. "Mine" lag er ca 60 000 år gamle, altså fra den afrikanske Middle Stone Age. Jeg studerer ildsteder og bruk av ild, mens Tammy forsker på oker og Helen jobber med steinredskaper. To ganger i året (oktober/november og februar/mars) er vi i felt, og utgravningene ledes av professor Lyn Wadley. Og neste tur i felt er om knappe to uker!

Og til dere som har sett på lenkene i dette innlegget: Ja, jeg har hatt det morsomt med å lese i Wikipedia idag.

På jobb på en søndag

2009-10-18T13:07:00.000+02:00

Er faktisk på jobb på en søndag. Og hvilken god anledning til å oppdatere bloggen sin! Sitter her og plages med å skrive en artikkel, og jeg vil så gjerne ha førsteutkastet ut av verden så jeg kan fokusere på de andre tingene jeg skal gjøre. Problemet er at jeg synes det jeg har skrevet er kjedelig - og når JEG synes det er kjedelig, må jeg nesten forvente at andre er enige. Har bestemt meg for å prøve en ny innfallsvinkel. Skriver gjennom galskapen nå, også sender jeg det til veilederen min og andre for å få kommentarer.

Det har ikke skjedd så veldig mye spennende her i det siste, men korte høydepunkter fra uka er:

Har vært rundt omkring og sett på møbler, for leiligheten jeg skal flytte til er umøblert, men har ikke funnet så mye.
Var med på pubquiz på onsdag, og mitt lag kom på 4. plass. Det var 4 lag med på quiz denne gangen.
En kompis av meg blir 30 til uka, og jeg har selvfølgelig investert i pepper.
Jeg har gjemt passet mitt så godt at jeg ikke finner det, og må gjennomføre en større leteaksjon i kveld ettersom jeg i morgen skal snakke med Home Affairs om å fornye mitt studievisum.
Det haglet i Johannesburg i går - og da mener jeg digre kuler!

Forhåpentligvis kan jeg komme sterkere tilbake seinere med mer spennende nyheter...

Jeg flytter!

2009-10-12T22:06:00.000+02:00

Ja, det stemmer - jeg flytter! Har i dag undertegnet ny leiekontrakt, og flytter 1. november inn i leilighet i et såkalt complex ikke langt unna der jeg har bodd til nå. Et complex er generelt et inngjerdet område med mange enheter, strengt bevoktet med bom og sikkerhetsvakter 24 timer i døgnet. Og det skal innrømmes at det blir rimelig spesielt å ha egen vaktbod ved innkjørselen til heimen! Leiligheten går over to plan fra andre til tredje etasje, er fin og lys, med et fantastisk åpen kjøkken-løsning, stue og balkong i nedre plan og en hems/halvetasje med bad og soverom.Selv om jeg har hatt det fint her i Northcliff, skal det bli godt med mer plass. Blir dog trist å forlate dyrene og familien jeg bor hos.

Jeg har også vært på kino og sett Looking for Eric, og anbefaler alle andre Cantona-tilhengere å gjøre det samme! Morsom film, mange fine klipp med gode fotballminner fra 1990-tallet og - ikke minst - Eric Cantona i rollen som seg selv!

Jobbmessig har jeg det utrolig travelt for tida. Vi reiser i felt den 9. november, og jeg har så mye som skal ferdigstilles før den tid at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne! Driver for tida med en artikkel, men skrivearbeidet går ikke helt som planlagt, og jeg må dessuten veie og måle en masse materiale denne uka. Så det er vel bare å gi gass og satse på at alt ordner seg for snille jenter. Som det bruker å gjøre...

Cape Town

2009-10-08T22:23:00.000+02:00

Jeg var i Cape Town fra søndag kveld til tirsdag ettermiddag denne uka. Før jeg dro, ble jeg fortalt at et besøk i Cape Town er godt for sjelen. Og det stemmer! Det føltes nesten som å være i Europa igjen, ettersom man faktisk kunne gå rundt i gatene i sentrum - til og med på kveldstid! Bodde på Tudor Hotel, som var helt greit og perfekt plassert i forhold til alt jeg ville ha med meg på denne turen. Og dessuten var det ikke så verst priset, heller.

Mandag var jeg innom South African Museum, som har dyr i mange varianter samt noe bergkunst og arkeologi utstilt. De viste blant annet film med San-folk som danset, noe som minte meg veldig om Botswana, og et par store blokker med hellemalinger fra ulike steder i Sør-Afrika. De hadde også en egen haiutstilling, som også inneholdt en avstøpning av kjevene til verdens største haiart (heldigvis utdødd)! Museet lå i Company Gardens, hvor jeg gikk litt rundt, og resten av dagen brukte jeg på shopping og ved havna.

Tirsdag var jeg på Robben Island, fengselsøya hvor blant annet Nelson Mandela satt. Turen bestod av ferge til øya, guidet busstur rundt på øya for å se på ulike fengsler og installasjoner og en guidet tur i det som var høyrisikofengslet.Var blant annet innom steinbruddet hvor fangene måtte jobbe, kanoner fra andre verdenskrig og et fyrtårn. I fengslet fikk vi blant annet se Nelson Mandelas celle, og vi ble vist rundt av en tidligere innsatt som kunne fortelle om livet bak murene. Det var en utrolig spesiell opplevelse. Jeg følte hele tida at jeg var på et museum for noe som hendte for forferdelig lenge siden, men det er jo ikke mer enn 18 år siden de siste fangene ble løslatt herfra! Turen til Robben Island var veldig dyr, men anbefales absolutt!

Mine siste timer i Cape Town ble brukt på spising og shopping (igjen), før jeg reiste ut til flyplassen. Her presterte jeg å miste boardingkortet mitt, slik at jeg måtte gå tilbake gjennom sikkerhetskontrollen og få et nytt for å få være med på flyet. Det gikk imidlertid bra, og jeg kom meg heim til Jo'burg til slutt...

Paternoster

2009-10-07T19:44:00.000+02:00

I helga har jeg vært på organisasjonskurs med ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) i Paternoster i regionen Western Cape. Jeg reiste nedover på fredag, og den ettermiddagen og kvelden ble brukt i Stellenbosch. Her bor det mange norske studenter, og selve byen lå i vakre omgivelser. Bare se her:

Lørdag morgen spiste vi en tidlig frokost og kjørte til Paternoster, som var et svært lite og vakket sted (se bilde under). Vi bodde på Paternoster Lodge, hvor vi også kunne bruke et konferanserom. Dette var et møte for tillitsvalgte, så vi var bare 9 stykker (landsstyret og kontaktpersoner ved ulike universitetet). Jeg lærte mye nytt og nyttig om ANSA og min rolle som kontaktperson ved Wits, men skal ikke kjede dere med alle detaljene. Vi holdt på langt utover kvelden, og avsluttet med middag på en av restaurantene i byen. Der hadde de deilig sjømat!

Søndag oppsummerte vi kurset og stoppet for lunsj på veien tilbake. Jeg ble i Cape Town til i går (onsdag), og det får bli tema for neste innlegg. Alt i alt hadde jeg uansett ei trivelig helg med hyggelige folk - og det var morsomt å prøve seg på norsken igjen! :)

Blinde taxisignaler og døve meglere

2009-09-30T19:46:00.000+02:00

En stor del av Sør-Afrikas kollektivtransport består av minibusser/maxitaxier som kjører mer eller mindre faste ruter. De stoppes med ulike håndsignaler (alt etter hvor man er på vei). I dag var jeg på lansering av ei bok med håndsignaler for blinde, hvor signaler for de ulike retningene forklares med nyutviklede tegn/blindeskrift. Dette er et resultat av et kunstprosjekt. Kunstneren, Susan Woolfe, jobber for tida med en doktorgrad ved Wits, og studerer blant annet hvordan håndsignaler brukes i forskjellige situasjoner. Hun har tidligere gjort andre spennende kunstprosjekter, blant annet en 5 etasjers høy skulptur for ABSA bank, og noe av dette vises på hennes hjemmeside. Lanseringa foregikk på MuseumAfrica i sentrum, og dette virket som et veldig spennende museum. Må prøve å få avlagt et ordentlig besøk der en dag.

Jeg har bestemt meg for å finne meg et annet sted å bo. Trives godt her jeg er nå, særlig siden det er godt med dyr på eiendommen, men jeg har behov for et eget soverom (nå har jeg senga i stua) og en ordentlig steikovn. Jeg har begynt å lete etter et sted, og har blant annet kontaktet mange utleiemeglere. Det har imidlertid vist seg at sørafrikanske utleiemeglere ikke er helt som andre utleiemeglere. De har store problemer med å faktisk ta telefonen (interessant nok) og ringer ikke tilbake selv om man legger igjen beskjed. Kanskje de er døve og ikke hører telefonen, eller kanskje de bare er litt giddalause? Uansett frustrerende, men har jo god tid på meg til å finne et sted. Så jeg går ut fra at det ordner seg på sikt.

Fredag reiser jeg til den lille byen Paternoster i Western Cape. Der skal jeg på kurs med ANSA (Association of Norwegian Students Abroad), siden jeg er deres kontaktperson ved Wits. Faktisk er jeg den eneste norske studenten jeg vet om her, men det er en annen historie. Det er imidlertid en hel gjeng som studerer i Western Cape. Gleder meg veldig til å møte noen landsmenn, så får vi bare håpe jeg ikke har glemt morsmålet! :)

Helseforsikring

2009-09-24T19:59:00.000+02:00

For i det hele tatt å få lov til å studere i Sør-Afrika, måtte jeg tegne ei helseforsikring. Jeg var ganske sikker på at jeg aldri ville få bruk for den i det hele tatt, men der tok jeg faktisk feil. I forrige uke klarte jeg å skrape opp brillene mine (og de var faktisk 10 år gamle, så det var vel på tide å skifte dem ut uansett). Det viste seg at helseforsikringa mi dekket både synstest, brilleglass og innfatning! Både synstest og valg av innfatning er overstått, så nå går jeg bare og venter på at brillene skal bli ferdige til avhenting!

Helsesystemet i Sør-Afrika er under endring, men reflekterer de store forskjellene som finnes blant folk. I fattige strøk (og særlig utenfor storbyene) kan tilbudet være svært dårlig, mens det finnes fantastiske private klinikker og leger for dem som har råd til å betale for det. De offentige tjenestene er gratis, men kvaliteten kan variere mellom de ulike regionene og mellom ulike klinikker. Offentlige klinikker skal også, ifølge sørafrikanerne jeg har snakket med, mangle penger, være dårlig styrt og være nødt til å behandle mange flere enn de egentlig har kapasitet til. Legehjelp kan og innleggelse på sykehus kan komme til å koste svært mye hvis man ikke er medlem av ei forsikringsordning. Hvilken type helseforsikring og hvilket firma man skal velge er dermed et helt vanlig samtaleemne her nede. Blant de som har råd til å betale for det, vel og merke...

Studentopprør!?

2009-09-17T22:19:00.000+02:00

Velting av søppelbøtter, blokkerte veier, hopping på kateter og avbrutte forelesninger. Det har vært studentprotester på Wits denne uka på grunn av økte semesteravgifter neste år. I gjennomsnitt er det vedtatt ei økning på ca 10 %, og det går hardest utover studentene som tar MBA (økning på 15 %). Protestene startet mandag ved at studenter stormet forelesninger, og fortsatte med at hovedinngangene til campus ble sperret av flere hundre demonstranter. Politiet ble tilkalt, og torsdag tok demonstrantene en pause i protestene i påvente av et møte med universitetsstyret om to ukers tid.

Til tross for at jeg har vært på kontoret hver eneste dag denne uka, kjenner jeg stort sett bare denne konflikten fra aviser og rykter. Jeg hørte mandag noen (kanskje 10 stk) som sang utenfor vinduene mine, tirsdag fikk jeg vite av en kompis at det var umulig å komme seg ut av den ene inngangen til campus (dog var alle de andre portene åpne) og på et tidspunkt så og hørte jeg mange (muligens så mange som 100) stykker synge mens jeg var på vei til et av bibliotekene. Dette skyldes nok at jeg ikke har vanlige forelesninger, for det var der de virkelig merket protestene.

Jeg merket imidlertid alle de besøkende som etterhvert trakk til campus. For det første gjelder dette diverse journalister fra radio, tv og aviser som flokket til Wits for å få med seg begivenhetene. Dette gjorde studentoprøret til en større sak i media enn det vi opplevde på universitetet. For det andre sørget Wits for å tilkalle politiet, og når sant skal sies var det dette som virkelig gjorde inntrykk på en stakkars nordmann. Det sørafrikanske politiet tuller nemlig ikke når de rykker ut. På et blunk var campus full av politibiler (både sivile og uniformerte), og de hadde også med seg pansrede biler med vannkanoner i tilfelle demonstrantene trengte en kalddusj. Hver eneste bil inneholdt minst 3 politimenn som alle var bevæpnet med pistoler, og i tillegg dro de på AK 47. Dette føltes ubehagelig for meg, og sørafrikanerne mumlet om at dette var som et flashback til apartheid-tida. Har likevel ikke hørt at politi eller demonstranter ble skadet i løpet av protestene denne gang.

Når det gjelder økningene i semesteravgifter, er disse dramatiske i et land uten de mulighetene for studiefinansiering som vi nyter godt av. Jeg er også skeptisk til at det virkelig er nødvendig med en slik økning, og synes ikke at universitetet har gjort en god jobb med å forklare vedtaket. Blir spennende å se hva som kommer ut av møtene de neste ukene! To be continued...

Tida flyr!

2009-09-15T20:14:00.005+02:00

I går fikk vi storfint besøk til Wits: Ian Hodder var innom for å holde foredrag om Catalhöyük. Ian Hodder er en av de få virkelig berømte arkeologene (vel, innad i miljøet, iallfall), og er kjent for å ha startet en spesiell tilnærming til arkeologi (kalt postprosessualisme, for spesielt interesserte). Han leder utgravningene av lokaliteten Catalhöyük i Tyrkia, en kjempestor landsby som er ca 9000 år gammel. Funnene inkluderer veggmalerier og annen kunst, blant annet steinfiguriner, og dekorative flintdolker. Husene i landsbyen hadde sannsynligvis inngang fra taket (stige ned i selve huset), og innbyggerne begravde sine døde under plattformer innendørs. Mer om dette finnes på http://www.catalhoyok.com/. Foredraget handlet mye om hvordan prosjektet samarbeider med lokalmiljøet, og var veldig interessant. Og alle var vi enige om at vi er nødt til å få besøkt den lokaliteten før eller seinere. (Helst før!)

Kalenderen viser ellers, til min store overraskelse, at vi er midt i september. For det første betyr det at jeg har bodd i Johannesburg i nesten 9 måneder uten å ha besøkt apartheid-museet (og jeg får antageligvis ikke gjort det denne helga heller, kjenner jeg meg selv rett). For det andre betyr det at det bare er halvannen måned igjen til vi drar i felt til Sibudu igjen. Og jeg har (dessverre) en masse som må gjøres før den tid, blant annet et par ildeksperimenter, skrive utkast til artikler og sette opp database. Det er vel bare å hive seg rundt...

Hootnanny & The Jug Band on tour

2009-09-09T20:16:00.007+02:00

Denne helga har jeg og Tammy vært i Fouriesburg og Clarens i Free State som roadies/groupies med bandene Hootnanny og The Jug Band. Det hører med til historien at Dot, Tammys mor, spiller i begge bandene og en av Tammys brødre (samt hans kjæreste) spiller i The Jug Band. Så turnelivet var ganske rolig, når sant skal sies.

Vi kjørte til Fouriesburg fredag morgen, og ble innlosjert på Lasorba, et gjestested ca 10 km utenfor sentrum. Dette var et helt fantastisk sted, stille og rolig og flotte omgivelser. Vi var 24 stykker til sammen, ettersom de ulike bandmedlemmene hadde med seg partnere, barn, venner osv. Noen hadde enkeltrom, mens resten av oss bodde i store hytter.

Bandene var invitert til Fouriesburg for å spille i forbindelse med vårfestivalen. Et av temaene for festivalen var for øvrig resirkulering, og de hadde til og med laget resirkulerte "blomster" av plast (nei, jeg tuller ikke!). Fredag kveld var det fest/konsert, og dette gikk veldig bra. The Jug Band bruker gjenstander som krukker, søppelbøtter, vaskebrett mm som instrumenter, og dette slo an blant publikum! Lørdag formiddag var det vårmarked, og jeg investerte i hjemmelaget syltetøy og smakte den sørafrikanske versjonen av softis. De har kommet på den geniale ide å stikke ei sjokoadestang midt i isen, og dette er noe Diplom-Is absolutt burde vurdere! Bandene opptrådte også under markedet, til stor jubel fra folk.

Jeg syntes det var veldig interessant at byen virket ganske delt, og vi traff i hovedsak hvite på festen og markedet (mens det ga et helt annet inntrykk å gå rundt i gatene, hvor vi stort sett traff svarte). Dette med unntak av noen få boder, hvor det ble solgt keramikk og lignende. Enda mer interessant ble det da sørafrikanerne fortalte meg at folk i denne byen virket veldig blandet, uten mange skillelinjer pga hudfarge.

Etter markedet gikk vi til den lokale puben for å se rugby (Austalia vant over Sør-Afrika), drikke Windhoeck Draught (godt øl) og spise biltong (tørket kjøtt). Etter denne opplevelsen følte jeg meg virkelig integrert i det sørafrikanske samfunnet, og det mangler bare at jeg lærer meg afrikaans!

Lørdag kveld skulle Hootnannys spille i nabobyen Clarens, men dette ble av ulike grunner avlyst. Vi gikk likevel ut for å spise der, og jeg og Tammy stakk også innom puben Friends. Her traff vi både kjente og ukjente, og hadde det aldeles topp.

Søndag formiddag shoppet vi i Clarens før vi vendte nesene heimover igjen. Jeg har nå fått sett enda en liten del av Sør-Afrika, og har funnet ut at jeg er NØDT til å ta en kjøretur gjennom landet i en ferie. Noen som blir med?

Ikke akkurat full fart, men artig lell

2009-09-03T21:22:00.004+02:00

Dette bildet, hentet fra Wikipedia, viser Johannesburg sentrum. I gata ser vi ingen biler, en buss og glade(?) fotgjengere. Som jeg smertelig fikk erfare denne uka, stemmer ikke dette helt med virkeligheten.

Utallige mailer og telefonsamtaler har blitt brukt til å finne ut hvordan jeg skal få omregistrert Siljomobilen til mitt navn. Jeg betalte i mars AA Autobay (som jeg kjøpte bilen gjennom) for å fikse det, men ingenting har skjedd. I slutten av forrige uke fikk jeg imidlertid vite at jeg måtte gå til trafikketaten for å få et sertifikat ("Traffic register number certificate") og sende dette til AA Autobay for at de skal kunne gjøre noe. Tirsdag dro derfor Tammy og jeg til trafikketaten for å få fikset dette. Vi fant fram ganske greit, måtte vente utenfor i 5 minutter, forklarte i resepsjonen hva vi skulle, fikk et skjema som måtte fylles ut og beskjed om å melde oss i 4. etasje. Der stod jeg i kø i ca 10 minutter, før det ble min tur. Jeg hadde fått beskjed om å ta med to passbilder, men det viste seg at jeg i tillegg måtte framskaffe et brev fra Wits som bevis på at jeg er student samt leiekontrakt eller annet bevis på adressen min. Dette hadde jeg selvsagt ikke med, og jeg måtte derfor dra med uforettet sak.

Onsdag prøvde jeg meg på nytt, denne gangen med utallige papirer i sekken. Jeg skulle kjøre alene, og brukte hele 2 timer i sentrum på å komme fram. Dette skyldtes stort sett at de fleste kryss var fullstendig blokkert av biler, og i ett av lyskryssene fikk jeg se det skifte fra rødt til grønt til rødt igjen 6 ganger før det faktisk var mulig å komme seg gjennom.

Vel framme hos trafikketaten, viste det seg at jeg denne gangen måtte stå i kø i 10 minutter for å få en kølapp som viste hvilket nummer jeg hadde i køen. I 4. etasje overså de glatt dette kølappsystemet, og jeg måtte stille meg i kø foran skranken (30 minutter). Ga dem all dokumentasjon, og måtte deretter vente i 30 minutter på å få rett type papir med riktige stempler. Det gikk imidlertid bra til slutt, og jeg kan nå sette meg ned og vente på at AA Autobay skal gjøre sitt...

Noen morsomme ting har imidlertid også skjedd siden forrige blogginnlegg. Fredag var vi ute en hel gjeng og spiste pizza for å feire at presentasjonene av Tammys og min prosjektbeskrivelse var overstått. Lørdag var det en minimusikkfestival kalt Joburg Burning 2, og jeg fikk et lykkelig gjensyn med mange av bandene fra Oppikoppi. Faktisk var flere av dem mye bedre sist lørdag enn på den store festivalen, kanskje fordi de spilte på mindre scener. Jeg og Tammy ble tatt bilde av flere ganger (se for eksempel under) - og havnet hele to ganger i et nettalbum fra begivenheten. Dessuten var jeg i går sammen med 25 stykker på kino for å se District 9, en film hvor Johannesburg har en stor rolle. Om den vil jeg bare si: Hut dere på kino og se den! Mange ganger!

Larver og annet makkverk

2009-08-27T19:31:00.003+02:00

Dette bildet er hentet fra Wikipedia, er tatt av en fyr som heter Arne Larsen, og viser en larve (mopani worm). Disse larvene lever, ifølge Wikipedia, i mopane-trær, klekkes til møll i november/desember, er en viktig proteinkilde for mange folkegrupper og skal ha en smak som minner om teblad. Jeg kan informere om at det siste ikke stemmer helt. Mopani-larver smaker nemlig stort sett brent.

...og hvordan vet jeg så det? Jo, på søndag var jeg sammen med noen venner på en mosambisisk restaurant/bar for å spise og høre på noen band som spilte (faktisk ganske bra band, men det er en annen historie). Matt, amerikaneren blant oss, oppdaget at de hadde larver på menyen, og dette er visstnok en av delikatessene man bør ha smakt på når man er i Sør-Afrika. Han bestilte derfor dette til forrett, og maten ankom svært godt stekt. Tammy (sørafrikaner som ikke har prøvd dette) og jeg ble tilbudt å smake, og vi kunne selvsagt ikke være feigere enn en amerikaner (skulle tatt seg ut!). Slik fant jeg ut at mopani-larver er seige, smaker brent - og absolutt ikke hører til mine favorittretter.

Siden sist har jeg også (endelig) disputert på prosjektbeskrivelsen min til doktograden. Jeg fikk forklart hvordan arbeidet har gått hittil, og det var heldigvis ingen sterke innvendinger mot det jeg gjør. Skal rette opp noen mindre ting, og fikk tips om mye litteratur og et par metoder jeg bør bruke. Alt i alt gikk det bra, prosjektet er nå vurdert og godkjent av 5 sensorer (i tillegg til veilederen min), og jeg er forbi første store milepæl. Tammy har også disputert, det gikk like bra med henne, og dette skal vi feire i morgen med pizza og øl sammen med folk fra instituttet. Hurra!

Kaldt!

2009-08-19T19:39:00.003+02:00

Johannesburg er kald om vinteren! Ok, så snakker vi om temperaturer som sjelden går under 15 grader, og nesten aldri under 10, så det er ikke akkurat kaldt etter Fauske-standard. Husene her har imidlertid hverken sentral oppvarming eller isolasjon, og i tillegg blåser en forferdelig kald vind store deler av tida. Nei, ikke en vind som den berømte Bodø-vinden, men ubehagelig uansett. Så jeg sitter klemt inntil varmovnen på kontoret (som jeg for øvrig har kjøpt selv) for å holde kroppstemperaturen stabil. Jeg hadde ikke trodd dette før jeg flyttet til Afrika, akkurat... Lyspunkt (varmekilde): Våren er på vei, og da blir det levelig igjen!

I andre nyheter, har Siljomobilen vært utsatt for et særdeles slemt gjerde som stod aldeles i veien. På grunn av dette, er støtfangeren løsnet foran på venstre side. Jeg må derfor lete opp et pålitelig verksted i Jo'burg som ikke koster altfor mye, et tiltak jeg ikke akkurat ser fram til.

Jeg så imidlertid fram til å dra til en jaktgård og gjøre arkeologiske eksperimenter. Dessverre er denne turen utsatt, sannsynligvis til mai en gang ettersom årets jaktsesong straks er over. Teller likevel dager for tida, siden jeg skal disputere på prosjektbeskrivelsen min kommende tirsdag. I disse dager sitter en komité med professorer og leser hva jeg gjør og planlegger å gjøre som del av doktorgraden min. Tirsdag skal jeg møte dem, forklare hvordan arbeidet går, forsvare det jeg gjør, få kommentarer til prosjektet og forslag til hva jeg kan gjøre annerledes og nye ting jeg bør gjøre. Må innrømme at jeg gleder meg til å få dette unna!

Oppi! Koppi! YAY! :D

2009-08-11T20:10:00.005+02:00

I helga var jeg på Oppikoppi-festivalen, en av Sør-Afrikas største musikkfestivaler. Konklusjonen er at det var helt fantastisk, både som en introduksjon til sørafrikansk musikk og som en opplæring i afrikaans. Og som en opplevelse som anbefales til alle!
Festivalen ble holdt på en gård ved Northam, Limpopo, som ligger ca 3 - 4 timers kjøring nordvest for Johannesburg. Vi kjørte avgårde i 3-tida natt til fredag og var tilbake mandag sånn ca i 14-tida. Reiste sammen med Tanja, Tammy og Matt, som alle er arkeologer. Hadde det varmt og fint om dagen, litt kjøligere på kveldstid, men null regn. Fikk smakt mye sørafrikansk øl, og fant også ut at Tanja er dronninga av punsj (hun laget utrolig gode greier til oss!).
Festivalcampen hadde mye sand og tornebusker, og leggene mine fikk virkelig gjennomgå etter mange møter med lange ekle torner. Det var ellers lite drama og personskader, men en eller annen fyllik knuste frontruta på Tammys bil en av nettene. Heldigvis ble den ikke fullstendig knust, så vi klarte faktisk å komme oss tilbake til byen uten problemer. Bortsett fra denne hendelsen, var folk hyggelige og lette å komme i kontakt med, og stemninga på festivalen var utrolig bra!
Fikk sett og hørt mange sørafrikanske band, og som vanlig på en festival var det både bra og utrolig dårlige band. Mange av bandene sang på afrikaans, noe som jo gjorde det litt vanskelig å få med seg alt (selv om folk prøvde å oversette så godt de kunne). Husker sikkert ikke engang halvparten av navnene på bandene vi så, men blant dem jeg husker er: Voodoo Child (gjorde blant annet en kuul versjon av Come Together), Reeburth, Koos Kombuis, Karen Zoid, aKing, Short Straw (mest for deres fantastiske sang om Keanu Reeves), Thandiswa Mazwai og Fokofpolisiekar (ja, navnet betyr det du tror). Sjekk YouTube for å få smakebiter av bandene!
Jeg lærte selvfølgelig folk nyttige norske ord og uttrykk, som for eksempel "utepils" og "fylleangst". Til gjengjeld lærte jeg et par uttrykk på afrikaans, deriblant "smoorverlief" som var mottoet for festivalen og som visstnok betyr "kjempeforelsket". Og ettersom jeg fremdeles er i lykkerus etter en flott festival, må jeg vel bare innrømme at jeg er smoorverlief i Oppikoppi!

Søppel, bursdag og nedtelling...

2009-08-05T22:03:00.004+02:00

Nok ei begivenhetsrik uke er over! For det første har det vært streik blant offentlig ansatte. Det eneste jeg merket til det, var at søpla vår ikke ble hentet forrige torsdag. Folk som har vært innom sentrum den siste uka, sier imidlertid at der ser det ikke ut. Det ble nemlig bevisst spredd søppel der for å markere misnøye. Streiken er over, og ble visstnok belønnet med opptil 13 % lønnsøkning. Og forhåpentligvis betyr det at søpla vår blir hentet i morgen...

For det andre hadde jeg bursdag fredag. Og hvilken kjempedag det ble - for ikke å si kjempehelg! Tilfeldigvis hadde Institute for Human Evolution (IHE, som jeg er tilknyttet) og Bernard Price Institute for Palaeontological Research (BPI) felleslunsj med grilling den dagen, og derfra gikk vi rett på pub'en. Hadde en fin kveld, og fulgte opp med filmkveld lørdag før jeg serverte bursdagsmiddag i form av lasagne, kanelboller og smuldreeplepai til noen heldige utvalgte på søndag. Ikke alltid jeg feirer tre dager til ende, men denne gangen måtte det til.

For det tredje driver jeg og teller ned til morsomme ting. Denne helga skal jeg på Oppi Koppi-festivalen, som er en av de (som ikke den) største musikkfestivalen(e) i Sør-Afrika. Det hele starter fredag og holder på til søndagsnatta. Skal reise sammen med Tammy, Matt og Tania (alle arkeologer), og vi skal kjøre allerede i 3-tida natt til fredag. Kommer oss nok ikke tilbake før en gang utpå mandag, men lover å fortelle om opplevelsene i neste blogginnlegg. Ei ekte nerdehelg er også under planlegging - skal reise sammen med noen andre arkeologer til en jaktfarm for å gjøre diverse eksperimenter. Jeg skal (selvsagt) holde på med ild, mens resten skal jobbe med slakting og annet. Tror det blir kjempespennende, og håper vi får det gjort denne vinteren. Hvis ikke, må jeg vente nesten et år...

Og med det, kaster jeg meg i pakkinga til Oppi Koppi i Limpopo! YAY!

National Marimba Festival (og litt om Zuma)

2009-07-28T19:36:00.003+02:00

I helga var jeg innom "4th National Marimba Festival". En marimba, for de uinnvidde, er et musikkinstrument. Ligner litt på xylofon, og har "tangenter" (taster eller staver) av tre som man slår på med spesielle køller. Det var faktisk utrolig tøft å høre band på opptil 10 stykker som spilte på marimba. I noen klasser hadde de også lagt til afrikanske trommer, slagverk, fløyter og/eller sang og dans. Flere av bandene som spilte representerte skoler, og hadde ulike former for "uniformer". Uniformene var imidlertid ikke like korpsuniformer i det hele tatt, men bestod stort sett av t-skjorter i ulike farger - og i et par tilfeller kjoler eller spesielle skjorter.
Dagen i dag har imidlertid vært preget av president Zuma. Han var innom Wits for å se på nye fantastiske funn. Vi har et diskusjonsforum for studenter som ikke fikk være på sitt vanlige sted av sikkerhetshensyn. Faktisk måtte vi flytte flere ganger, men fikk til slutt et sted å være. Dessverre fikk vi ikke tilgang til en av bygningene på campus før presidenten var ute av den, og jeg og Helen måtte selvsagt inn før et gitt tidspunkt for å ordne noe. Så vi endte opp med å henge utenfor i en halvtimes tid mens vi ventet på at mannen skulle forlate åtstedet, og endte opp med å få se både Zuma og hans følge på svært nært hold. Og det var jo alltids en opplevelse...

Bilder fra Botswana

2009-07-20T20:52:00.008+02:00

Uka som gikk ble stort sett brukt til å gå gjennom bildene vi tok i Kacgae (uttales Kaikai) i Botswana. Og her følger et lite utvalg. Merk: Klikk på et bilde for å få det opp i eget vindu.

Her er vi ute og går tur på kvelden. Merk solnedgang i bakgrunnen!

Nesten gruppebilde: 4 av de andre som var med fra Wits + en av informantene.

Matlaging: Steiking av sopp.

Steminingsbilde fra fest etter slakting av wilderbeest.

Feltarbeid i Botswana

2009-07-13T20:33:00.003+02:00

Fredag kveld kom jeg tilbake til storbyen etter feltarbeid blant bushmen i Botswana. Vi sov i soveposer på ei skole, hadde stort sett tilgang til rennende vann (kaldt sådan) og brakte med oss aggregat og mer enn nok forsyninger. Samtidig levde vi tett innpå folk som hverken hadde innlagt strøm eller vann, og faktisk knapt eide de klærne de hadde på seg. Denne gruppen mennesker ble flyttet fra Kalahari-ørkenen for ca 20 år siden, og veldig få har jobber eller framtidsmuligheter. Det sier seg selv at dette var en veldig spesiell opplevelse, hvor man hele tiden var oppmerksom på hvor heldig man har vært her i livet. Vi hadde med både mat og annet, inkludert vaselin og sandpapir, som vi delte ut ved behov - og behov var det mer enn nok av.

Prosjektet er i utgangspunktet rettet mot slakting og bearbeiding av bein, og prosjektledelsen betalte derfor for at to dyr skulle bli slaktet på ulike måter. Jeg fikk dokumentere ild, bål og matlaging, og har med masse bilder, tegninger og notater som jeg kan bruke i mitt arbeid. Vi sitter naturligvis også igjen med mange sterke inntrykk av livet i et samfunn hvor arbeidsløshet, alkoholisme og anafalbetisme er mer unntaket enn regelen. I tillegg finnes selvfølgelig også positive inntrykk av mennesker som gjør det meste ut av det lille de har tilgjengelig.

Vi 6 som reiste ble ganske sammensveiset av disse opplevelsene, selv om det var godt å komme tilbake til sivilisasjonen, dra heim til seg selv og slippe unna de andre. Dette feltarbeidet har nok endret mitt syn på antropologiske arbeider med bushmen og andre grupper for evig og alltid, men det er definitivt en opplevelse jeg ikke ville vært foruten!

Ut på tur

2009-07-02T13:52:00.002+02:00

Etter å ha sett FIFA's pengemaskin i full sving under Confederations Cup, skal jeg nå leve enkelt ei stund. I morgen tidlig, dvs ca kl 4 på morgenen, reiser jeg til Botswana. Der skal jeg bo sammen med Bushmen i ørkenen i ca 10 dager. Vi er ei gruppe på 6 forskere som skal dra, og jeg gleder meg veldig! Har pakket ryggsekken og er klar for avgang, så nå gjelder det bare å holde ut den siste ventetida. Skal legge ut en liten rapport fra turen når jeg er tilbake i Jo'burg igjen. Vi høres!

Confederations cup: Finale

2009-06-29T20:27:00.003+02:00

Som jeg skrev forrige uke, klarte jeg etter mye om og men å få tak i billetter til Confederations Cup (Prøve-VM). I går var det endelig finale, mellom USA og Brasil for de som ikke har fått med seg det. Stadion skulle være nesten full denne gangen, mens den bare var halvfull for ei ukes tid siden. Derfor var det også ca dobbelt så mye politi ved parkerings for busstransporten fra sentrum til stadion. Det var også en lang kø av folk foran bussene, og denne gangen var det Michael Bolton som ble spilt for fulle mugger på vei ut til stadion. Ikke et helt godt valg av bussjåføren, som ble truet med juling av en gjeng ellers lystige Brasil-supportere med gulgrønne parykker og fløyter.

Apropos fløyter, så kan vel ingen som har sett Confederations Cup på tv ha unngått å få med seg lyden av Vuvuzela. Det er disse som høres ut som en biesverm på tv, og de er kort fortalt høylytte plasthorn i ulike farger. På stadion er lyden ikke like irriterende som på tv, siden man hører at de (faktisk!) blåser i ulike rytmer. Har fått med meg at flere spillere, journalister og supportere vil at de skal forbys i neste års VM, og jeg er spent på om det kommer til å skje. Særlig ettersom sørafrikanerne har klart å eksportere skikken til tilreisende supportere i løpet av de siste to ukene.

USA storspilte og vant førsteomgang, men falt sammen som et korthus i andre omgang og ble overkjørt av et Brasil som vant ganske fortjent. Men alt dette kan dere lese om i VG og Dagbladet. Fra tribunen kan jeg rapportere om høy stemning og at et overveldende flertall heiet på Brasil, selv om det var et og annet amerikansk flagg også. Kveldens mest spesielle supporter var nok mannen som satt på skrå foran meg og viftet med et Irak-flagg. Han holdt interessant nok med USA i første omgang og Brasil i andre. I begynnelsen av første omgang gjorde en fyr med buksa rundt anklene et forsøk på å komme seg ut på banen, men han ble kontant stoppet av 5 - 6 sikkerhetsvakter. Politiet kom for å følge ham ut, men han nektet å gå. De prøvde å dra ham etter seg - med det resultat at han mista buksa. Så en sikkerhetsvakt ble rekruttert til å holde buksa hans oppe, og mannen svarte med å kle av seg jakke og genser og vise fram sin bare overkropp. Alt dette skjedde rett foran en gjeng pressefotografer, som et øyeblikk helt glemte kampen. Etterhvert klarte imidlertid politiet å få mannen med seg, og alt gikk tilbake til det normale.

Ellers gikk det meste som forventet. President Zuma stilte opp for å dele ut medaljer og pokal, og det var mye fyrverkeri etter kampen. De hadde forbedret opplegget for bussturen tilbake til sentrum, slik at det gikk både raskere og bedre enn i forrige uke. Vi ble denne gangen passet på av bevæpnede vakter og ridende politi mens vi ventet i busskø. Og når sørfarikanske vakter og politi er bevæpnet, snakker vi godt synlige (maskin-)gevær. Litt spesielt for en nordmann, det må innrømmes. På tilbaketuren ble vi servert Billy Ocean i bussen, og man lurer jo på om FIFA har sendt ut et regulativ som krever smørsangere som underholdning på disse bussene. Uansett var dette en god forsmak på VM, og jeg GLEDER meg til 2010!

Confederations Cup:

2009-06-21T21:31:00.005+02:00

Hvis noen ikke har lest fotballnyheter i det siste, kan jeg opplyse at det er Confederations Cup ("Prøve-VM") i Sør-Afrika for tida. Dette er jo ei anledning man ikke kan la gå fra seg, så jeg gjorde en innsats for å få tak i billetter. Det viste seg å ikke være så enkelt å bestille (eller som FIFA kaller det: "søke om") billetter på internett som jeg trodde, ettersom a) bestillingssiden kun fungerte i Internet Explorer, b) man måtte overse alle sikkerhetsadvarslene fra Internet Explorer for å komme til bestillingsskjemaet og c) systemet valgte å kansellere bestillingen et par ganger før man faktisk fikk reservert billett. I tillegg var det vanskelig å finne ut hvor billettene skulle hentes, men jeg klarte til slutt å få tak i og hentet billetter til gårsdagens kamp mellom Irak og New Zealand + at jeg skal se finalen om ei uke.

Istedet for sikker parkering på/ved stadion, har arrangørene lagt opp et system hvor man parkerer på bestemte steder i byen og så blir skysset med busser til stadion. Et av parkeringsstedene var Wits, og dit kan jeg jo veien. Så jeg og ei venninne møtte opp på Wits, hvor det var mer politi og sikkerhetsvakter enn jeg har sett noen gang i Jo'burg. Vi ble sendt til stadion i en minibuss med tv og dvd for passasjerene, og slutten av en film med Nicholas Cage ble vist før sjåføren spilte Pretty Woman på full guffe gjennom et strøk som jeg ærlig talt var glad jeg slapp å kjøre gjennom selv. Vi ble satt av ca et kvartal fra stadion og geleidet av enda mer politi og sikkerhetsvakter til en sikkerhetskontroll á la den de har på flyplassene. Det pep for alle som gikk gjennom. Vi slapp nå inn likevel og hadde god tid til å se på alle sponsorteltene før kampen begynte. Min amerikanske venninne vurderte å investere i supporterutstyr merket Irak i den offisielle Cup-butikken, men feiget ut i siste liten og nøyde seg med ei nøytral Confederations Cup-lue.

Vi fant til slutt plassene våre, som viste seg å være øverst og nesten midt på til tross for at vi hadde de nest billigste billettene. Jeg har jo fått med meg at mange tv-seere klager over at supportere blåser i Vuvuzela (plasthorn), som på tv-sendingene høres ut som en gigantisk biesverm. På stadion hører man at det blåses i bestemte rytmer (ja, faktisk!), men lyden overdøver det meste. Vi fant ganske raskt ut at vi ville pådra oss juling ved å heie på Irak, siden Sør-Afrika ville være slått ut av turneringa hvis Irak vant. Vi satset derfor stort på at New Zealand skulle score og vinne sin første kamp i turneringa. En hel stadion -minus 30 Irak-supportere som ble passet på av like mange sikkerhetsvakter - gjorde det samme, og det var stor jubel hver gang New Zealand krysset midtbanen på vei mot Iraks mål. Irak på sin side hadde et dårlig forsvar, et par spillere som falt som fluer med ujevne mellomrom og en spiss som stort sett var offside. De viste stor innsats da det var klart at Sør-Afrika lå under mot Spania (og Irak dermed kunne gå videre til semifinale), men klarte ikke å få ballen i mål. New Zealand var dessverre for tafatte til å score, og dette betyr at ingen av lagene scoret et eneste mål i hele turneringa.

På vei ut fra stadion ble vi geleidet i retning busstoppet av ivrige sikkerhetsvakter. Det viste seg imidlertid at vi - og alle andre - ble geleidet inn i parallellgata til busskøen, slik at vi fikk stå i kø tilbake for å komme oss til rett sted for henting. Vi ble hentet i toetasjes busser og kjørt helt fram til Wits. Der måtte vi merkelig nok ikke legitimere oss for å komme inn til parkeringsplassen, men kunne spasere rett inn på campus. Fremdeles fulgt av et av de største politioppbudene jeg noensinne har sett. Og bilen min var fint parkert der jeg hadde forlatt den, så det var bare å starte den og kjøre hjem for å se oppsummering av kampen på tv...

Kampen var ikke fantastisk, men det var stemninga på tribunen. Ikke minst da det ble klart at Sør-Afrika gikk videre til semifinale, hvor de kanskje skal møte Brasil. Det er jo også spesielt å ha vært på et så stort arrangement. Alt i alt var vi enige om at det hadde vært en fin tur, og vurderer tur til semifinalen også. Hvis det ikke blir for dyrt. Jeg gleder meg uansett veldig til finalen og - ikke minst - til det ekte Fotball-VM neste år!

Snart vinterferie!

2009-06-14T15:58:00.003+02:00

Akkurat nå er det eksamenssesong på Wits, før den treukers vinterferien begynner 20. juni. Campus har virket nesten helt tom denne uka, ettersom de fleste studentene sitter bøyd over oppgaver. Det har til og med vært mange ledige parkeringsplasser etter klokka 9 om morgenen! Som PhD-student har jeg hverken deleksamener eller vinterferie, og kan derfor nyte roen på universitetet mens det varer. Det er imidlertid rart å ikke måtte stå i en eneste kø hvis man skal kjøpe lunsj, at det nesten ikke er et menneske på plener og gangveier og at det er så stille overalt. Man begynner jo å lure på om det er en fest et eller annet sted som alle andre er invitert til.

Jeg har jo nettopp hatt ferie i Norge, og skal jobbe meg gjennom universitetets vinterferie. Litt avveksling blir det imidlertid. På fredag fikk jeg nemlig klarsignal til å være med på et feltarbeid i begynnelsen av juli. Jeg skal være med ei gruppe (7 - 8) forskere fra Wits til Botswana og bo sammen med Bushmen/San-folket i ca 10 dager. Vi skal dokumentere hvordan de gjør forskjellige ting, og jeg ble invitert med fordi jeg jobber med ild. Skulle egentlig forsvare prosjektbeskrivelsen min i starten av juli, men det har jeg heldigvis fått flyttet. Har blitt advart mot å ha romantiske forestillinger om turen, og fått beskjed om at det blir mye jobb og mange inntrykk. Er uansett sikker på at dette blir en spesiell opplevelse, og er veldig glad for at jeg har fått denne muligheten!

Om sørafrikansk HMS og mah-jong

2009-06-08T19:46:00.004+02:00

Som norsk arkeolog, risikerer man å bli godt kjent med ymse HMS-forskrifter. Dette kan være krav om verneutstyr, sikkerhetstiltak, påbud om ikke å (eventuelt forbud mot å) sitte i grabben på gravemaskinen når man tar bilder (kremt) også videre. Den siste uka har jeg hatt gleden av å studere sørafrikansk HMS på nærmere hold enn jeg setter pris på. Fra kontorvinduet mitt har jeg for eksempel sett rett ut på en gjeng som driver med pussing av bygninga. De drar på en vaklevorden stige som må være flere meter lang - den når ihvertfall over ca 2,5 etasjer. Det er til stadighet en eller annen som klatrer øverst i stigen uten å feste eller sikre den eller få noen til å holde den. Stigen svaier når noen er oppe i den, og jeg venter på at den skal klappe sammen. Så har ikke skjedd (enda). På motsatt side av bygninga driver en gjeng med muring oppover etasjene, hjulpet av et stillas som ikke ut som det er forskriftsmessig satt opp. Det sitter alltid en eller annen (uten hjelm) og dingler med beina øverst i stillaset hver gang jeg kommer forbi, til tross for at det er flere meter ned til asfalten. Kort fortalt virker det som sørafrikanere har omtrent samme forhold til HMS som flere arkeologer jeg kjenner (inkludert meg selv): Det går som regel bra. Men de bruker hjelm, vernesko og refleksvest på byggeplassen noen bygninger bortenfor kontoret mitt. Så vidt jeg kan se gjennom sperringene, ihvertfall. Og det bør jo bety at det finnes noen HMS-forskrifter ett eller annet sted.

Søndag var jeg invitert med noen venner for å spille mah-jong. Eierne av spillebordet bor i et hus i 6th Street, og vi skulle møte opp der. Siden jeg ikke fant huset eller husnumret, måtte jeg ringe og spørre om jeg var på rett sted. Det var jeg ikke. Faktisk viste det seg at det finnes ca 20 6th Street i Johannesburg. Praktisk. Men ca 45 min for seint kjørte jeg inn i riktig oppkjørsel i riktig 6th Street, og spillet kunne begynne. Mah-jong er i utgangspunktet et ganske enkelt spill: Man skal samle 4 serier og ett par brikker med ulike motiver og symboler. Samtidig er det forferdelig mange regler om trekk og brikker som er poenggivende eller ikke tellende, og jeg tror ikke vi var innom halvparten av dem engang. Likevel spilte vi i flere timer, og det var kjempegøy. Har planer om å gjøre dette flere ganger, og forhåpentligvis lærer jeg meg de mest grunnleggende reglene snart!

På plass igjen!

2009-06-02T21:34:00.006+02:00

Etter tre begivenhetsrike uker, er jeg nå på plass i Johannesburg igjen. Derfor åpner jeg bloggen med et bilde av utsikta fra vinduet mitt. Tida i Norge gikk veldig raskt, og jeg rakk dessverre ikke å treffe så mange som jeg ønsket. Men jeg fikk sett Bodø/Glimt vinne på Aspmyra(!), leid ut leiligheta, feiret pappas stordag, stappet boden full av ting og tang, gått rundt Sognsvann, hentet etterlatenskaper på min forrige arbeidsplass, spist møsbrømlefser (2 ganger!) og hilst på noen gamle kjente, ihvertfall. Håper å få tid til enda mer når jeg kommer nordover igjen i desember/januar.
Her nede er det blitt vinter, og ganske kaldt. Kanskje skyldes det den lave luftfuktigheta, men 15 grader i Johannesburg kan ikke sammenlignes med 15 grader i Norge. Nettene blir jo enda kaldere, så jeg har fått meg en varmeovn (de har ikke ordentlig oppvarming i husene her). Forhåpentligvis var det også været som gjorde at bilen min ikke ville starte da jeg prøvde på søndag. Nå går den heldigvis som den skal, og jeg kommer meg rundt igjen. Og dermed får jeg nok mer å skrive om neste gang!

Fotball og ny president

2009-05-10T13:31:00.007+02:00

I går var det sesongavslutning i sørafrikansk Premier Soccer League (PSL). Universitetet har et lag i ligaen, BidVest Wits (består ikke av studenter), og de møtte Moroka Swallows på heimebane. I følge kamprapporten på http://www.psl.co.za/ var det 1400 tilskuere på kampen. Riktignok var det på et tidspunkt nesten like mange sikkerhetsvakter som tilskuere, men jeg tviler på at vi var over 1000 stykker selv om man regner med både vektere og politimenn. Wits dominerte kampen, og vant fortjent 2 - 0. Vet ikke om de røde skoene, type selvlysende, til motstanderens keeper forvirret Wits (eller Clever Boys, som de blir kalt), men de hadde mange sjanser og burde fått flere baller i mål. Swallows fikk annullert et mål pga offside, ingen fikk rødt kort (men ca 5 fikk gult kort) og Kadi (Wits-spiller) ble skadet så en lagleder (fysioterapeut?) endte opp med å måtte bære ham på ryggen rundt halve banen. Ellers delte de ut en bil til et medlem av supporterklubben til Clever Boys, og i løpet av kampen delte de også ut flagg og lignende til dem som heiet på Wits. Swallows viste seg forresten å ha fantastiske supportereffekter, for eksempel fuglefigurer som satt på ei stang som stakk opp fra hjelmer/capser. Var også imponert over mattilbudet på kampen. Ved og rett innenfor inngangen var det satt opp griller, og man kunne få kjøpt både helgrillet kylling, kyllinglår og koteletter med salat og brød.

I går ble også Jacob Zuma tatt i ed som sørafrikansk president. Zuma ble frikjent for voldtekt i 2006, og unngikk så vidt korrupsjonsanklager to uker før valget. Han har ledet ANC Youth League, og det har ligget i kortene lenge at han kom til å bli president. Gårsdagens seremoni var visstnok en fredelig affære, hvor han fremhevet sin førstekone. Dette er ikke den samme fruen som han hadde med seg da han stemte (han har 4 koner), og det har vært mange spekulasjoner rundt hvem han vil ta med seg på offisielle oppdrag framover. Jeg er spent på hvordan han gjør det som president. Blir også spennede å se hvem som får sitte i regjeringa, og det er forventet at ca 2/3 av laget hans vil bestå av nye ministre. Regjeringa annonseres for øvrig i dag.

I kveld reiser jeg til Norge, hvor jeg skal være i tre uker. Det blir derfor ikke mange oppdateringer her før i begynnelsen av juni. Vi sees!