Batho pele!

Jeg kom til Sør-Afrika i fjor på et studievisum som utløper 1. juli. I løpet av de siste par ukene har jeg samlet sammen all dokumentasjonen jeg trengte for å få søkt om forlenget studievisum. Dette har vært, som vi sier der jeg kommer fra, både illt og løjlig!

Først måtte jeg få et brev fra Wits (universitetet) som sier hvor lenge jeg har igjen av studiene mine. Dette viste seg å være lettere sagt enn gjort. Først skrev de et brev hvor det het at jeg var tatt opp til en toårig doktorgrad, og at jeg ville være ferdig i desember. Dette er jo merkelig siden jeg er tatt opp til en treårig doktorgrad! Det viser seg imidlertid at teknikaliteter gjør at universitetet på sine hjemmesider opplyser at doktorgraden er to år, til tross for at studieløpet er på minst 3 år. Veilederen min ble irritert, og fikk dekanen til å ringe og be om et nytt brev. Dekanen informerte fakultetet tillot at studenter bruker fire år på studiet. Så fakultetssekretæren skrev et brev om at jeg var ferdig i desember 2010, men kom til å studere til 2012.

Jaja, tenkte jeg, og gikk til Internasjonalt kontor ved Wits, som måtte signere søknaden min. De ringte til fakultetet og forklarte situasjonen, og dermed fikk jeg et tredje brev fra fakultetet. Denne gangen et som sier jeg skal studere helt til 2012. Internasjonalt kontor signerte papirene, og alt var klart for å dra til Home Affairs i sentrum for å levere opuset.

Dagen etter dro jeg til Home Affairs. Jeg stod i kø for å komme inn, kø for informasjon og deretter i kø til heisen. Da kom jeg endelig fram til køen foran skranken jeg skulle til. Etter en halvtime var det min tur, og jeg ga alle papirene mine til dama i skranken. Jeg måtte betale et depositum for søknaden, og de pengene skal jeg få igjen når jeg er ferdig med studiene. Pengene skal dekke utgifter Sør-Afrika måtte få dersom de må sende meg heim, og depositumet er derfor forskjellig for ulike land. Jeg visste allerede at Storbritannias koster ca 800 euro og Frankrike ca 1500 euro, og var spent på prisen for Norge. Stor var overraskelsen da dama bak skranken informerte meg om at Norge ikke eksisterer! Hva hadde skjedd - var askeskyen fra Island blitt for tung!?

Det viste seg at hun mente at Norge ikke fantes på hennes lister, og at hun derfor ikke kunne opplyse prisen. Jeg ble bedt om å spørre i en annen skranke, etter at jeg hadde tatt kopi av min gjeldende studietillatelse (siden kopimaskinen deres ikke virket). Så jeg måtte gå ut av bygget, kopiere det som trengtes, stå i kø igjen for å komme inn, for å få plass i heisen og for å komme fram til skranken igjen. Dama bak skranken godtok så å motta søknaden min, og sendte meg til kassen. Mannen i kassen hadde også en kort forvirret tale om at Norge ikke eksisterer, før han sendte meg heim for å finne ut hvor mye en flybillett til Norge koster. Jeg måtte forvente å betale et depositum tilsvarende en flybillett, og deretter opplyste han at de ikke tok mot kort i skranken. Bare kontant betaling. Jeg skulle altså spasere rundt i det mest ransutsatte området i Johannesburg med tusenvis av penger i veska. O Lykke!

Jeg dro til Wits og tok en utskrift av den sørafrikanske ambassaden i Oslos hjemmesider, hvor de opplyste størrelsen på depositumet til Norge. Så tok jeg ut penger til depositumet og dro ned til Home Affairs, hvor jeg igjen fikk stå i kø for å komme inn, i kø foran heisen og i kø foran kassen. Ved kassen fikk jeg betalt, og jeg fikk også beskjed om å vente 30 dager, så skulle sønaden min være behandlet. Nå venter jeg i spenning på resultatet!

PS: Lurer du på overskrifta "Batho pele"? Det er slagordet til det offentlige her nede, og var trykket på plakater som hang over hele Home Affairs. Det betyr "Folket først", med underteksten "Together beating the drum for service delivery".